Utdanning. Ikke bare danning. Å danne noe ut av subjektet. Å danne et menneske ut fra seg selv. Svenskene har et kanskje enda bedre ord: Utbildning.

Å hente bildet av deg ut av deg selv. Å hjelpe noen å bli et levende bilde av seg selv.

Helt og holdent i tråd med Immanuel Kants kategoriske imperativ – ethvert menneske er et mål i seg selv. Kort sagt: Du skal bli deg selv.

 

Alle du møter skal hjelpe deg med dette, siden du (og alle andre) går i livets skole. Vi har i tillegg skapt noen system som skal sikre at alle har et mest mulig likt utgangspunkt i å lykkes med å bli seg selv; det være seg barnehage, barnevern, skolesystemet, fritidsinteresser og lignende. Alt er ment å hjelpe et menneske med å finne seg selv for å danne seg selv – enten på egenhånd eller med hjelp fra andre.

Skolesystemets hensikt er altså langt mer enn å overføre kunnskap. Dette er en underordna oppgave av nesten minimal betydning, siden sannheter (og dermed faktakunnskaper) endres over tid – en sannhet er bare en sannhet i ei gitt tid, i et gitt rom og sammen med de menneskene som er til stede i tida og rommet.

Derfor blir evnen til å tilegne seg nødvendig informasjon, være kritisk til innholdet i den, være kritisk til den eller de du får informasjonen fra, ha en viss oversikt over hva andre mennesker som tenker annerledes enn deg mener og kunne vurdere hvorvidt de faktisk kan ha et poeng eller ei det aller viktigste du kan lære. Det er dette som danner grunnlaget for at man kan dannes ut av seg selv, bli et levende bilde av seg selv.

Levende bilder har evnen til å endre seg, hvilket er nødvendig siden verden også konstant endrer seg. Mennesker som har evnen til å endre seg, har også evnen til å tenke kritisk. Kritisk tenkende mennesker er selvstendig, tar egne valg og beslutninger og har makt over seg selv. Det er slike mennesker som er dissidenter i diktaturer, det er slike mennesker terrororganisasjoner ikke klarer å knekke og rekruttere, det er disse menneskene som gjør verden til et bedre sted å være.

Disse menneskene er det mange lærere og foreldre som ikke liker, nettopp fordi man ikke har makt over dem. Nettopp fordi de er så vanskelige å gjøre konforme, fordi de er så vanskelige å styre og forme slik man selv ønsker. For selvsagt – om alle tenker likt, mener likt og er like, er det enormt enkelt å forholde seg til og enormt lett å styre akkurat slik man ønsker. Da er man en papegøye. Ei nikkedukke. En robot.

Et kritisk tenkende menneske er fritt. Til mindre kritisk tenkende man er, til mer ufri er man; til mer makt har andre over deg. Enten det er moteindustrien, terrorister, diktatorer, foreldre, lærere, venner etc.

Et kritisk tenkende menneske sanser derfor også aktivt. For å være kritisk må man være aktivt deltakende. Man kan ikke være kritisk og man kan ikke endre, om man ikke lytter, studere, føler, lukter og smaker. De passive hører, ser, merker, værer, spiser og drikker. De blir fortalt hva mat smaker og godtar det. De ledes til å tro at en pizza Grandiosa smaker godt, når sannheten er at den – i beste fall – smaker veldig, veldig lite (hvorfor slenger man ellers på ketchup og / eller krydder så snart man har tatt Grandisen utav ovnen?).

Et kritisk tenkende menneske leser aktivt – med alle sansene. For man kan lese med alle sansene.

Den grunnleggende ferdighetene lesing er evnen til å ta inn alt – absolutt alt – du får av stimuli (inputs) utenfra, både aktivt og passivt. Man leser kroppsspråk, ansiktsuttrykk, trykk og temperatur, stemning, sosiale koder, kulturelle koder og så videre. Lesing er så mye, mye mer enn bare avkoding av bokstaver, tall og symboler. Lesing er altså noe du konstant gjør, selv i søvne, for om man ikke hadde lest også i søvne, hadde man ikke våkna midt på natta av barnegråt, røykvarsleren og ulike andre lyder.

Den grunnleggende ferdigheten regning dreier seg om alle synteser og prosesser i hjernen din. Hjernen din bearbeider jo alt du får inn av informasjon. Den rydder, sorterer, knytter sammen og prioriterer informasjon, og sender konstant ut ulike kommandoer i kroppen basert på alle disse prosessene.

Men obs, obs! Skriving er ikke en grunnleggende ferdighet! Skriving er bare en output, en måte å kommunisere på, en måte å uttrykke seg på. Den er ikke alltid like hensiktsmessig, for noen ganger er det bedre å si det med musikk, tegning, maling, bevegelse, fotografier, videoer, handlinger – altså ulike former for kommunikasjon. Alle disse kommunikasjonsformene er sidestilte og likeverdige. De er like viktige å kunne lese og forstå, selv om det ikke er like viktig at alle mestrer alle formene like godt. Poenget er at alle lærer seg kommunikasjon eller evnen til å uttrykke seg. Noe som er en grunnleggende ferdighet.

Digitale ferdigheter er derfor i seg selv ikke en grunnleggende ferdighet, men et hjelpemiddel eller verktøy for å mestre eller styrke de andre grunnleggende ferdighetene, eksempelvis ved å skaffe seg informasjon.

Derfor blir kritisk tenkning faktisk en grunnleggende ferdighet som skal læres i skolen, fordi man trenger å kombinere regning med kritisk tenkning for å filtrere, for å sørge for at man vurderer troverdigheten i kildene man bruker.

Fra ungdomsskolenivå og helt opp til universitetsnivå, vil jeg påstå at utdanningssystemet har ei utfordring med karakterer. Dette forplanter seg naturligvis også nedover i barneskolen og barnehagen, fordi barnehagen er forberedende til barneskolen, som er forberedende til ungdomsskolen og så videre.

Utfordringa er at det ikke er en felles forståelse for hva som ligger i karakterene. De er ikke tilknytta kvaliteter, de forsøkes kvantifisert. Derfor driver man fremdeles på med poeng på prøver, i stedet for å vurdere faktiske kvaliteter i dialog med dem som skal vurderes. Dette beror veldig ofte på at de som skal vurdere i mange tilfeller ikke selv besitter evnene de skal vurdere om studentene / elevene har. For hvordan skal den som vurderer gjenkjenne evnen til kritisk tanke om den ikke tenker kritisk selv?

Jeg ønsker derfor å komme med et forslag, basert på alt jeg nå har skrevet. Forslaget er et forsøk på å systematisere kvaliteter og knytte dem til karakterer – tallkarakterer. Fordi å danne noen, å utdanne og utbilde noen, er å skape karakterer – mennesker med ulike, iboende kvaliteter. Disse kvalitetene henger naturligvis sammen med grunnleggende ferdigheter, slik jeg har beskrevet dem ovenfor, og de henger naturligvis sammen med evnen til å være aktivt sansende.

Her er mitt skjematiske oppsatte forslag:

Karakter

Kvalitet Kjennetegn på kvalitet

Tilstand

(«glideskala»)

1 Gjengi «Alle kan gjengi og reprodusere» Ufri, avhengig, kontrolleres, styres, lav grad av livsmestring
2 Beskrive «De aller fleste kan si at noe er galt.»
3 Forklare «De fleste kan fastslå hva som er galt.»
4 Begrunne «Ikke så mange kan si hvorfor det er galt.»
5 Reflektere

(evnen til å ”gjengi” hva de som er uenige mener)

«Enda færre kan si hvordan det kan endres.»
6 Tenke kritisk

(evnen til å vurdere hvorvidt andre har et poeng og evnen til å ha innsikt nok i andres perspektiv til at man aksepterer dem)

«De færreste klarer faktisk å endre det som er galt (eller seg selv).» Fri, selvstendig, reflektert, har oversikt, høy grad av livsmestring

 

 

 

Handlekurv