Blikket var som piler
Men det var ikke noe problem
Det var aldri noe problem
Helt til fargene forsvant
Og det bare var svart
Svart bak veggen
Ikke et fyrverkeri av farger
Ikke et psykedelisk skue av sammensausa hendelser
Bare svart
Kortpusta frykt
Lys våken bak mørkets myke laken
Bak øynenes svarte vegg
Innestengt alene
Inne i seg selv
Ingen retrettmulighet
Uten angreknapp
Bare fanga
Ufrivillig lenka til et legeme – ei begrensning
Naturgitt begrensning
Livskraftens trykkoker
Fanget bak ribber
Mens håpet der ute… det er der!
En nøkkel
Noe
Hva som helst
Bare det får meg ut herfra
Eller
Får lyset til å skinne igjen