Blikket var som piler

Men det var ikke noe problem

Det var aldri noe problem

Helt til fargene forsvant

Og det bare var svart

Svart bak veggen

Ikke et fyrverkeri av farger

Ikke et psykedelisk skue av sammensausa hendelser

Bare svart

Kortpusta frykt

Lys våken bak mørkets myke laken

Bak øynenes svarte vegg

Innestengt alene

Inne i seg selv

Ingen retrettmulighet

Uten angreknapp

Bare fanga

Ufrivillig lenka til et legeme – ei begrensning

Naturgitt begrensning

Livskraftens trykkoker

Fanget bak ribber

Mens håpet der ute… det er der!

En nøkkel

Noe

Hva som helst

Bare det får meg ut herfra

Eller

Får lyset til å skinne igjen