At verden har utviklet seg mer og mer, raskere og raskere, er det liten om noen tvil om. Utvikling vil i bunn og grunn si en omfattende og varig endring i holdninger og tanker. Eksempler på utvikling er hjulet, det heliosentriske verdensbildet, revolusjoner og en stadig større aksept for minoriteter. Alle nevnte former for utvikling har – etter mitt syn – utvilsomt vært til det gode, og at mennesket kommer til å fortsette slik utvikling er det ei heller noen tvil om. Om utviklinga og dens fart er heldig, er en diskusjon jeg ikke vil begi meg inn på i denne artikkel. Derimot vil jeg gå inn i mine tanker rundt hva som får utvikling til å skje.

Mennesket er og blir et flokkdyr – en sosial skapning. Som seg hør og bør for sosiale skapninger, følger vi konvensjoner og normer som gjelder for vår subkultur. Vi må enkelt og greit passe inn. Jeg skal ikke gå nevneverdig inn i slike grunner, men kan henge meg på mange slags forklaringsmodeller som har rot i for eksempel evolusjon og psykologi. Mest av alt er det praktisk å passe mest mulig inn og gå mest mulig i ett med omgivelsene sine. Det krever lite innsats og krefter, og som ”blindpassasjer” får man mye gratis.

Problemet med at vi blir en stor konform masse, er at ingen skiller seg ut! Utvikling er nemlig avhengig av de som skiller seg ut – de som tenker annerledes. Hvor hadde verden vært uten en Isaac Newton som (ifølge anekdoten) fikk et eple i hodet og begynte å undre seg hvorfor ting faller ned og ikke opp? Hvilken verden ville vi hatt om folk aldri hadde reagert og satt i gang revolusjoner? Hva med dagens innovatører og gründere som får gode idéer som bidrar til å forbedre og forenkle livet til mennesker? Hvor hadde vi vært i dag uten mennesker som har hatt mot til å tenke annerledes, som har vært tøffe nok til å tenke annerledes og handle stikk i strid med hva alle andre tror og forventer; stikk i strid med tradisjoner og ”vedtatte”, allment aksepterte sannheter? Antageligvis ville vi fremdeles hatt et enkelt språk, levd i primitive bygninger, hatt minimal forståelse for verden rundt oss og kanskje enda ikke funnet opp hjulet.

Derfor er et provoserende å se hvordan den konforme masse av folk behandler annerledes-tenkerne; de alternative sjelene – de som kler seg annerledes, de som har kontroversielle meninger, de som bryter tradisjoner, de som tør å ta egne valg. De blir sett på som ”freaks” – raringer. Man bør ikke ha så mye med dem å gjøre, de anses gjerne for å være skumle og farlige. Det alternative – det som er annerledes – har vel alltid vært sett på med skepsis.

Personlig har jeg stor sans for annerledes-tenkere. Uten deres mot, og vilje og evne til å si imot og ytre sin mening, blir verden en fattigere plass – en snevrere plass. Vi trenger mangfold. En verden uten diversitet er og blir en særs lite spennende verden; en ensporet verden. Hvorfor skal alle på død og liv være enige? Uenighet er bra, og skaper grobunn for utvikling. Det er tross alt i kontaktflaten mellom uenige meninger at man må finne en måte å enes på og finne på gode løsninger for å komme videre – med andre ord utvikling!

Er du en annerledes-tenker? Kult – jeg digger deg allerede!

 

 

 

Handlekurv