Jeg beklager at jeg har skapt en misforståelse og misoppfatning av hvordan jeg egentlig er som person.

Jeg beklager at jeg snakker som et helsike, at jeg har mye på hjertet og at jeg synes det er gøy å prate med deg og andre mennesker.

Jeg beklager at jeg altfor lett plukker opp detaljer.

Jeg beklager at jeg husker godt. Altfor godt.

Jeg beklager at jeg skulle ønske jeg var en annen person som jeg følte at kunne bli likt og ble likt for den jeg faktisk er.

 

Vit bare at jeg lytter mer effektivt enn jeg snakker.

Vit bare at jeg er mer oppmerksom på ditt kroppsspråk enn mitt eget.

Vit bare at jeg studerer mitt publikum mer enn jeg konsentrerer meg om innholdet i det jeg sier.

Vit bare at jeg setter mer pris på deg, ditt lag og ditt humør enn jeg gjør på meg selv, mitt eget lag og mitt humør.

Vit bare at jeg noen ganger trenger avkobling og alenetid for å bearbeide inntrykk – det er ikke noe med deg.

Vit bare at jeg aldri har det bedre enn du tillater meg å ha det.

Vit bare at jeg kun er så godt som summen av mine relasjoner tillater meg å være.

 

Jeg beklager om jeg har gitt deg inntrykket av at jeg hører på deg. Vit at jeg lytter til deg.

Jeg beklager om jeg har gitt deg inntrykket av at jeg prøver å se deg. Vit at jeg prøver å lese deg.

Jeg beklager om jeg har gitt deg inntrykket av at jeg prøver å avhøre deg. Vit at jeg prøver å forstå deg.

Jeg beklager om jeg har gitt deg inntrykket av at jeg er sint og aggressiv. Vit at jeg blir lett engasjert – at jeg lett bryr meg.

Jeg beklager om jeg har gitt deg inntrykket av at jeg er sær og firkanta. Vit at jeg forsøker å kommunisere grensene mine og at jeg er mer opptatt av at du er fornøyd enn at jeg får viljen min.

Jeg beklager om jeg har gitt deg inntrykket av at jeg er mot det du sier. Vit at jeg forsøker å fortelle deg at jeg vil inngå et kompromiss fordi jeg synes ditt forslag er utenfor toleransegrensa mi.

Jeg beklager om jeg har gitt deg inntrykket av at jeg er sneversynt og full av begrensninger. Vit at jeg i utgangspunktet ikke har grenser og tabuer; at jeg er ekstremt liberal og frisinna av meg.

 

Jeg skulle ønske at menneskelig interaksjon var lettere.

Jeg skulle ønske at jeg var flinkere til å være en person som oppfattes som mer omgjengelig og medgjørlig.

 

Mest av alt skulle jeg ønske at jeg bare fikk lov til å være den jeg er innerst inne.

At det ikke var en konkurranse i å ha rett og i få med seg alle på at ens eget syn er riktig.

At det var aksept for flere parallelle løsninger og perspektiv.

At det var mer rom for å være annerledes.

 

Jeg beklager derfor også på dine vegne når du ikke klarer å være romslig nok for at man kan løse situasjoner og utfordringer på andre måter enn din egen.

Da beklager jeg også på dine vegne fordi du har klart å provosere meg slik at jeg hever stemmen eller forlater samtalen.

Fordi du bare hørte på hva jeg sa uten å lytte.

Fordi du var mer opptatt av ditt eget kroppsspråk enn mitt.

Fordi du var mer opptatt av hva du selv sier enn å studere ditt publikum.

Fordi du tenker at summen av dine relasjoner er så god som du tillater dem å være.

 

Jeg beklager på dine vegne at jeg føler at jeg ikke kan være den jeg innerst inne er.

 

Og jeg beklager på dine vegne fordi du lar deg provosere av dette.

Fordi du tenker at jeg mener at jeg rett og at du må gjøre som jeg sier.

Jeg beklager på dine vegne fordi du prøver å forstå hva jeg sier ut fra ditt eget perspektiv.

Jeg beklager på dine vegne fordi du ikke viser evnen til empati.

Jeg beklager på dine vegne fordi du mener jeg tenker som deg – fordi du hadde ment at du har rett og jeg har feil om du hadde skrevet disse linjene.

Jeg beklager på dine vegne at du er mer opptatt av å formane, av å ha rett og av at andre skal være enige med deg, fordi det krever så mye å tenke selv når dine tanker og meninger blir brutt av undrende og kritiske spørsmål.

Jeg beklager på dine vegne fordi du tror at det er svakt å ha feil, å innrømme feil og å tvile.

Jeg beklager på dine vegne fordi du sitter og tenker at jeg er en usmakelig, uhøflig drittsekk.

 

Jeg beklager at det du har helt rett.

Jeg beklager at jeg har mange gode poeng.

 

Vit at jeg kun ber om aksept.

Vit at jeg kun ønsker forståelse.

 

Vit at jeg håper at du forstår mine beklagelser.

Vit at jeg håper at du forstår meg i et nytt lys.

 

Vit at dette er skrevet på en blogg jeg kaller for Tankebrønnen. (vit at den nå heter Påstander og perspektiv)