Hei, Jesus
Jeg tror jeg er på sporet av hva… eller hvem du var. Egentlig en jævla kul fyr. Kanskje litt høy på deg selv, og trolig smått aggressiv fordi du egentlig aldri fikk vite hvem faren din var. Derfor hadde du en trøblete barndom, der du rømte mye inn i din egen verden – inn i fantastien. Der fant du faren din. Der dikta du opp at han var den sjefeste jævla fyren i verden. Du trengte nok dette, følte du, for å bli sett og tatt på alvor.
Du var vel bare veldig ensom, tenker jeg.
Så du fikk deg tolv venner som du tviholdt på. Tolv venner som kjøpte historien din. Ja, og så hun der du var så forelska i. Maria. Du tviholdt på henne også. I frykt for å miste enda en relasjon. Fint for deg at hun stolte på deg.
På grunn av alt dette hadde du trolig enormt med empati, spesielt for de avviste. De kunne du selvsagt identifisere deg med så lett. Du burde kanskje vært politiker eller advokat med ditt retoriske talent kombinert med din empati.
Om bare vi kune ha møttes i dag. Det tror jeg hadde blitt en interessant og kul opplevelse. For oss begge. Spør far om å fikse det!
Med vennlig hilsen
En som overhodet ikke kjøper historien din