Hvilke verdier skal vi forfekte i vårt land? Hva er det vi virkelig ønsker å stå for som folk? Er det at vi liker brunost og spiser Kvikk-lunsj og appelsin på langrennstur på fjellet i påskeferien, at vi skulle ønske vi hadde hver vår kopi av ”Brudeferden i Hardanger”, at vi skulle ønske vi hadde minst ett troll i slektstreet vårt og at vi alle er oppvokst langs Sognefjorden? Er det ønsket om at alle går i bunad og smiler bredt mens de synger nasjonalsangen av full hals i 17. mai-toget? Er det at alle er kritthvite med blå øyne?

Brunost: Intet særnorsk fenomen

Appelsin: Vokser ikke i Norge

Langrennstur: Intet særnorsk fenomen

Fjell: Norge er absolutt ikke alene om å ha fjell. Vi har ikke de høyeste fjellene og ikke nødvendigvis de mest spektakulære heller

Påskeferie: Det er ikke bare i Norge vi har dette

Nasjonalromantisk kunst: ”Brudeferden i Hardanger” er kanskje erkenorsk, men vi har intet monopol på nasjonalromantikk

Troll: Fantasiskikkelser er vi overhodet ikke alene om å ha som en del av eldgammel mytologi

Fjorder: Norge er ikke det eneste landet der det finnes fjorder

Bunad: Alle land har nasjonaldrakter

Nasjonalsang: Alle land har en

Nasjonaldag: Alle land har en, men svært få (om noen?) feirer den som Norge

Kritthvite: I landet der barn tar solarium

Kort fortalt: Kvikk-lunsj og feiring av nasjonaldag er veldig norsk. Så kan man stille spørsmålet om hvem som skal ha tilgang til å være med og feire nasjonaldagen, siden en sjokolade ikke egentlig er et spesielt fenomen for en nasjon da enhver sjokoladeprodusent lett kan lage en variant av Kvikk-lunsj. Den eneste forskjellen ville være navnet og emballasjen (noe som tydeligvis er viktig i et land der det ytre teller mer enn det indre).

Så står vi altså igjen med nasjonaldagen, da. Er det kun dermed etnisk norske foreldre i alle slektsledd tilbake til 1945 kunne få lov til å feire nasjonaldagen? Eller er 1905 grense? Eller 1814? Eller 872? Eller holder det at minst én av foreldrene er norsk? Og den som ikke er norsk av foreldrene, må den være fra et vestlig land for at man skal kunne godta det? Med andre ord: Skal innvandrere få lov til å ta del i feiringa av nasjonaldagen?

Da blir jo spørsmålet:

Hvem er innvandrere?

Kommentarfelttrollene vil nok fort fastslå at muslimer som kommer til landet og ikke innordner og integrerer seg, skaper kriminalitet og utnytter systemet er innvandrere. Dette er selvsagt en helt feilaktig definisjon av hva en innvandrer er! En som kommer til Norge som innvandrer, er en person som kommer fra et annet land til Norge for å bo og arbeide her. Norge trenger sårt arbeidsinnvandring i mangel på arbeidskraft og kompetanse. Derfor kommer det innvandrere fra utrolig mange land til Norge: fra Sverige, Danmark, Polen, Spania, Litauen, Kina, Island, USA, Storbritannia, Frankrike, Italia, Vietnam, Finland, Nederland etc. De to landene som (i skrivende stund) står for den største innvandringa til Norge, er Polen og Sverige. Det er altså ikke bare muslimer eller mørkhuda mennesker som er innvandrere til Norge. Alle disse innvandrerne kommer med ærlige hensikter og håp om bedre liv og muligheter i Norge enn i hjemlandet – akkurat slik nordmenn gjorde da så mange utvandra til Amerika.

De hissige kommentarfelttrollene setter selvsagt også likhetstegn mellom innvandrere og asylsøkere. Noe som selvsagt også er feil, siden det ikke er slik at alle innvandrere er asylsøkere. Forskjellen mellom asylsøkere og innvandrere for øvrig, er at asylsøkere kommer hit med et behov for beskyttelse. Norge har forplikta seg, gjennom internasjonale avtaler vi har signert på, til å ta imot asylsøkere. Hensikten er at vi beskytter dem til det er trygt for dem å returnere til sitt hjemland. Vi kan faktisk ikke – vi har ikke lov – til å sende dem tilbake så lenge det kan dokumenteres at det ikke er trygt for dem å dra.

Denne innvandrergruppa er ekstremt liten – faktisk på størrelse med antall innvandrere som er her i utdanningsøyemed. Med andre ord er de ekstremt få. Hvilket selvsagt betyr at Norge har en meget restriktiv asylpolitikk. Faktisk blant Europas strengeste. Det betyr også at denne marginale gruppa av mennesker blir gjort til noe langt større enn de er gjennom media og kommentarfelttrollene. Selvsagt på helt feil og totalt sviktende grunnlag. Og igjen er det fordi de ikke forholder seg til fakta.

Det som er problemet i landet med tanke på innvandring i dag, er at det sitter utrolig mange og mener at innvandrere bør kastes ut fordi de utgjør en trussel for rikets sikkerhet og mot vår kulturarv. Sistnevnte har stadig vært under utvikling, simpelthen fordi menneskeheten konstant er i utvikling. Det eksempelvis å si at Norge har en kristen kulturarv er et overtramp mot alle de tusenvis av år med kulturhistorie før landet ble tvangskristna (i motsetning til de kun og snaut tusen årene vi var underlagt kristendommen som påtungen statsreligion). At innvandrere utgjør en trussel for rikets sikkerhet må være tidenes overdrivelse. I så måte må Stavanger være en av Norges farligste byer med alle de innvandrerne som er der (på grunn av olja).

Så – hvem skal kastes ut? Hva skal vi basere utkastelse på?

Hva med å si at vi ønsker å ha innbyggere som er rettferdige, ærlige og redelige? Hva med å kaste ut alle som ikke klarer å forholde seg til fakta og som heller dikter opp sine egne fakta fordi det passer deres sak best? Da betyr hudfarge eller etnisitet ingenting. Er man en idiot, er man det uavhengig av politisk standpunkt, hudfarge, legning, religion og etnisk / kulturell tilhørighet.

Dersom noen burde kastes ut fra landet, burde det være kommentarfelttrollene som ikke forholder seg til fakta og som ikke kan erkjenne at vi ikke kan kaste ut noen som vi er forpliktet til å ta vare på – hver på ulike vis.

Jeg vil ha et land der det er plass til alle, der vi har en lav terskel for annerledeshet og der medmenneskelighet er en selvfølge. Jeg vil ha et land der det går an å prate og diskutere på et redelig grunnlag basert på utvetydige fakta; et land der ingen finner på egne versjoner av fakta fordi det passer inn med ens egen argumentasjon og virkelighetsoppfatning. Jeg vil bo i et land som fortsetter å være i utvikling – som det alltid har vært; et land som derfor fortsetter å være et land med en kultur som er et produkt av multikultur.

Et land som nesten er som det landet jeg bor i nå og som er kåret til verdens beste å bo i. La oss fortsette med å være nettopp dét. La oss ta med oss så mange vi kan på den ferden, fordi vi står sterkere gjennom den berikelsen impulsene utenfra gir oss.

Ja til menneskeheten – nei til troll!