Kaffor ska eg se På det eg aldri e På det som aldri blir Deg Du Som kikke tebage på meg Uten å ver Te stede Men overalt Og ingenting Alt i feil rekkefølge Rekkefølgen så feil At den nesten blir rektige Og så blei alt feil Igjen

Eg vil så gjerne Seie det Men eg er redd For kva alle andre

Eg var Der Eg var Medan du var Overalt og berre her   Eg var mølla Som stod Stille Utan rørsle   Så kom du Farande forbi I full fart Med full kraft   Då flytta seg Alt Medan du Stod stille   Stilla i stormen Du var – du er Ståande fast Blæs du

Det e någe Någe som ligge I håvet og brygge Ka e det Psyken min Prøve å bygge?

Eg seier hei, og du seier ja Eg spør korleis det går, og du seier bra Eg vil berre hjelpe; vil berre vere grei

Jeg trenger å Drukne I et hav av Stillhet Eller en ørken Av larmende liv   Om de høye fjell Om de dype daler Var forbeholdt Den eksterne natur – Kun sanselige fenomen Skulle jeg ønske At naturen internt Var flat Som stille hav   La meg bli Ei sandstøtte Ei lydløs sandstøtte I det

As I was walking along The shores of life Lost in my own company I stumbled across a blind person Who saw right through me Shocked and amazed, I moved on Until I met this deaf one

Hvis drømmer og ambisjoner har jeg? Er de mine egne? Er de andre sine, søkt realisert gjennom meg? Jeg vil vite, jeg vil lytte Til stemmen fra barnet Gå i den retning Jeg innerst inne

Triumfen = Vekk! Triumfen er dagen Man med glede kan utbryte «Ferdig!» Når man proklamerer at man slutter; At neste destinasjon er

If you look long enough Will it look back at you? If you listen carefully enough