«Religion er et politisk system som er pakka inn i svar på eksistensielle spørsmål som mennesket alltid har lett etter svar på, sammen med ei liste med kvalifikasjoner for hvordan man skal oppnå incentiver definert av de som har skapt systemet og dermed de som bestemmer mener er fordelaktige.»

 

Vi vet alle at handlinger er viktigere enn ord og tanker, og vi vet også hva vi mener er gode og ønska handlinger. Derfor har religioner skapt begrep som karma, paradis og frelse. Greia er bare den, at religioner ikke har noe monopol på disse begrepene, og dermed har de ei heller makt over definisjonene av dem. Derfor ønsker jeg å få en mer verdslig og folkelig definisjon og forståelse av hva som ligger i disse begrepene:

 

Karma kan, i et verdslig perspektiv, beskrives på en mer generell måte, uten å måtte trekke inn noe religiøst i beskrivelsen. Konseptet karma går, kort fortalt og slik jeg ser det, ut på at gjennom å oppføre seg på en måte som utviser respekt for ulikheter, vil man bli møtt med samme forståelse tilbake. Med andre ord: Gode oppførsel fordrer god oppførsel – ved å være snill og grei mot andre, er andre snille og greie med deg . På denne måten vil man altså oppnå et fredelig og harmonisk samfunn fritt for krig og med mennesker som er positive og tilfredse og som får lov til å være og definere seg selv. I en slik forståelse er det vanskelig å være negativ eller direkte imot konseptet karma.

Paradis og frelse er selvsagt også knyttet nært til en slik oppførsel, da dette er incentivene man oppnår dersom ens karma er god nok. Religioner måler denne karmaen opp mot sine definerte regler, mens for ikke-religiøse måles denne karma opp mot egen samvittighet og i hvilken grad man holder seg innenfor verdslige lover og regler. Paradis kan i dette perspektivet forstås som en verdslig tilstand der ens egen etikk og moral harmonerer i størst mulig grad med flest mulig andres, og at flest mulig lever i tråd med denne felles forståelsen av etikk og moral.

Frelsen vil da naturligvis være belønninga man oppnår ved å ha det fint med seg selv – konstant god samvittighet – og det å ha det fint i et fellesskap – å være en del av noe meningsfylt som er større enn deg selv. Frelse er altså lykke og god psykisk helse.

 

Hva er så gud(er) for noe?

Jo, det er hvert enkelt menneske, hver enkelt skapning – naturen i seg selv. Naturen er jo selve skaperkraften, som både gir, tar, opprettholder, utvikler og gjenskaper liv. Altså nøyaktig de kvalitetene religioner tillegger det guddommelige. Hver enkelt person er i seg selv også gud – sin egen gud – ved at en kan definere hva en selv synes er riktig og galt, og dømme seg selv ut fra dette. Man er altså sin egen gud, med sin egen skapervilje, skaperlyst og skaperevne; med rett til å bestemme i eget liv; med kunnskaper og kvaliteter som kan være med på å skape en bedre verden for seg selv og andre.

Så kjære gud, ha god karma slik at du kan oppleve paradis og leve i frelse. Amen!

 

PS! Drit i religioner. De sier bare at du skal slutte å tenke selv og gi fra deg makta over eget liv til andre som skal bruke deg for å gi seg selv makt. Alle religioner er politiske system skapt for å gi de som har laget dem makt.