Noen vil kalle det de nå skal lese for sludder og hippie-preik. Noen vil avskrive det som (semi-)religiøst tullpreik, noen vil tro det har klikka for meg. Men ta deg et ørlite øyeblikk til å smake på det jeg skriver. Ikke se på det som skrevet i stein – se på det som et annet perspektiv som faktisk kan inneholde noen gode vinklinger og poeng. Vær åpen framfor å dømme både på forhånd og etterpå. Fortell meg heller hva du synes framstår logisk og fornuftig, og fortell meg hva du synes er litt «out there» og hvorfor.

Tross alt er dette tankebrønnen – hele konseptet mitt her er å lufte tanker som stadig er i utvikling hos meg. Nettopp for å få brytning og innspill. Da hender det at du kan støte på noe som virker veldig svevende og sprøtt – jeg kan love deg at jeg synes det samme. Derfor er det viktig for meg at du bidrar til at disse tankene kan ta en annen retning og at de kanskje kan få litt bakkekontakt.

Så her kommer det…

Et menneske består av tre deler:

– En kropp. En ytre del – utseende, fasong etc. En indre del – organene og skjelettet.

– En hjerne. Tanker og koordinering av organer, nerveimpulser og muskler.

– En livskraft. Det som faktisk er deg.

At noen synes du har en vakker kropp, betyr ikke at de undertrykker deg og reduserer deg til å være bare en kropp. Dersom de gjør det, har de glemt at du er så mye mer.

Å anerkjenne noen for – ytre sett – å ha en fin kropp, fin fasong og fin bygning er faktisk helt greit. Det er lov å synes noe er estetisk vakkert, så også en kropp. Selvsagt er det også lov å gi anerkjennelse til dem det gjelder når du ser noen du oppriktig synes at er estetisk vakre. Dette er i seg selv en kvalitet, da den ikke er målbar i kvantitative størrelser – estetikk er ikke generelt definerbar.

Men så klart er et menneske mer enn bare en vakker kropp. Selv mennesker som ikke umiddelbart er estetisk vakre kan ha det vi gjerne kaller ”indre kvaliteter”. Vi kan synes de har fine og gode holdninger, at de har et flott menneskesyn og at de tenker likt om verden som det en selv gjør. Hjernen kan også gjøre dem i stand til å skape og uttrykke seg på ulike vis, enten det er kinetisk, visuelt, auditivt, skriftlig, muntlig etc. Dette er i seg selv en kvalitet som ei heller er målbar i kvantifiserbare størrelser og ei heller er generelt definerbar. Simpelthen fordi vi alle er ulike.

Til sist er det livskraften. Selve deg. Noen kaller det gjerne sjela. Andre kan gjerne se på det som ”det som bor i hjertet ditt”. Jeg ser det på det som en universell livskraft som finnes og er lik i alt levende. Det er denne kraften som ønsker aksept, bekreftelse og forståelse. Det er en slags sosial kraft som gjør at vi ønsker å ”connecte” med andre. Livskraftens basisbehov er kommunikasjon. Det er derfor papegøyer begynner å snakke når de er blant oss mennesker og ute av sitt naturlige element – de ønsker å oppnå kontakt og være sosiale. Dessverre er det ”lost in communication”. Dyr lager sine ulike lyder og bruker sine ulike kroppslige muligheter fordi de ønsker å ”connecte” med oss andre levende skapninger, som for eksempel når vi ”smelter helt” av bilder vi ser av dyr ta vare på hverandre selv om de er av ulike arter – arter som i utgangspunktet skulle vært i et jeger-bytte-forhold.

Så i enhver skapning – biotisk som abiotisk – er det en livskraft. Denne livskraften har, som deg, to utgangspunkt for å håndtere sin eksistens – nemlig kroppen og hjernen. Ei ku er bare den samme livskraften som er i deg fanga i et ku-legeme med en ku-hjerne. Livskraften er lik og kua har derfor de samme ønskene som deg. Du har evnen til å omsette dine ønsker til et språk mennesker kan forstå, mens kua kan gjøre det til sine artsfrender med et språk kyr kan forstå.

Siden livskraften er den samme, betyr det i større skala at du er alt som finnes og at alt som finnes er deg. Du blir verken født inn i eller ut av universet. Du er universet, og universet er deg. Vi er alle bygd opp av de samme stoffene, og er derfor del av den samme universelle kraften – naturen. Ha derfor respekt for alt som finnes, fordi det er å ha respekt for seg selv. Ikke gjør noe mot deg selv som du ikke synes er behagelig, fint eller vennlig.

Det du gjør mot naturen gjør du mot deg selv. Det du gjør mot de som på noe vis er svakere enn deg, gjør du også mot deg selv.

Ja, det minner om buddhistiske og hinduistiske tanker. Det minner om Jesu ord om ”det du gjorde mot disse mine minste, gjorde du også mot meg”. Det er for så vidt noe alle religioner har i seg, for alle snakker om den bærekraftige holdninga som forsøkes kommunisert gjennom den gylne regel – som man selvsagt finner i alle religioner bare ordlagt smått ulikt. Tanken om det evige og uforanderlige, det allmektige, giver og taker av liv, opprettholder, barmhjertige etc. er alle ulike beskrivelser av naturens mange kvaliteter. Ulike beskrivelser av en felles kraft som binder oss sammen til ett – i ett. Nemlig naturens livskraft.

Med andre ord er du gud og gud er deg (bevisst med liten g), fordi du er naturen og naturen er deg.

Du går din egen vei i livet. Fordi

Du har din egen sannhet i livet. Fordi

Du er livet.

Handlekurv