Jeg mener fast og bestemt at alle er og skal og må være sin egen lykkes smed. Noe annet er å være på ville veier. Dessverre er vi på disse ville veier i dagens samfunn.

For er det «oss vanlige dødelige» som definerer hvordan «drømmekroppen» ser ut? Er det vi som definerer hva som er «de riktige klærne» å gå i – moten? Alle disse «drømme»-greiene defineres jo av andre. Forbildene. Kjendisene. Det er de som har definisjonsmakta over lykken i livene våre. Det er de som smir lykkeformen for oss, og vi lar dem gjøre det.

Så blir vi ulykkelige fordi vi ikke passer inn i vår lykke hvis form vi ikke har fått smi til ønsket form selv. Selvsagt blir vi ulykkelige når andre skal få bestemme hva vår lykke skal være og hvordan vi skal oppnå den. Selvsagt blir vi ulykkelige når vi ikke selv får eie det eneste vi i sannhet kan eie – vårt eget liv!

Det skal jo fungere slik at den vet hvor skoen trykker som har den på, men nå bærer det mer preg av at andre skal si når vi har skoen på, hvordan skoen ser ut og om, når, hvordan og hvorfor det gjør vondt. Konformiteten styrer. Streitifiseringa av samfunnet. Vi blir en saueflokk. En svær, miserabel, deprimert saueflokk. Uten særpreg. Uten personlighet. Bare en gjeng zombier som halser etter en drøm – en illusjon – om at vi kan bli perfekte. I andres øyne. At vi kan få en perfekt fasade.

Vi kaster bort våre mest dyrebare ressurser – oss selv og tida vår – på å prøve å bli noe annet enn oss selv. Verden går altså glipp av et menneske. Deg! Unik fra naturens side.

Du er din egen lykkes smed. For kun du kjenner deg selv best og vet selv best hva som gjør deg lykkelig. Hvorfor i alle dager skal du la andre få bestemme over din lykke?

Ta definisjonsmakta over egen lykke, og kjenn hvor fri og lykkelig du kommer til å kjenne deg!