Men det var jo deg

Livet spiller meg nok et puss

Og gjør det sikker nå igjen

Så hvorfor skal jeg tro på det

Når det aldri er sant uansett?

Hvorfor skal jeg tro på det

Når det innebærer at jeg må tro på meg selv?

 

Da er det bedre med håpet

For det er ikke konkret

Det kan dekonstrueres like lett

Som det kan konstrueres

Ren innbilning, rent selvbedrag

Derfor er det ufarlig

 

Så var det deg? Jeg er sannelig usikker

Det var kanskje bare meg

Som i villfarelsen fikk meg selv til å tro

At det var deg. Eller noen annen for den saks skyld

Nei, hvorfor skulle det være slik?

Hvorfor skulle det i det hele tatt være noen?

 

Bank heller på noen annens dør

For det er ikke mi dør du skal banke på

Der får du fatt i feil person

Jeg er ikke en gang den minste bukkene Bruse

Jeg er ei forvirra døgnflue

Fanga i livets syklus