Verb

Du stritter mot

Mens du sier at du er med videre

Du tviholder

Mens du sier at vi må se og gå framover

Du er preteritum

Som skryter av perfektum

Som nødig strekker seg til presens

Du forsøker å løse

Det som er

Med det som var

Med det du har

Du forsøker å snakke futurum i presens

Du forsøker å gi HLR til dinosaurenes tid 

Du forsøker å twitre med en skrivemaskin

Du forsøker å kle deg for framtida med fortidas fikenblad

Men framtida er ikke fortøyd i dagens havn

Framtida har aldri ligget til kai

Framtida har alltid slitt seg fra nåtidas brygge

Mens du utvider kaianlegget

Seiler de våkne inn i solnedgangen med MS «Futurum»

 

 

9 av 10

Du snakker så fint

Din forsvarstale

Glitrer, men

Det er

Ikke gull alt som glitrer

For når gullstøvet

Pusses bort

Står du igjen

Avkledd

Med dine ni av ti

Dine hoverende

Nedlatende

Ni av ti

Du snakker om dem

Som om

De er

Som om de var

Som om de skal bli

Ti av ti

Men de er bare ni

For den siste er meg

Din fatale forglemmelse

Den siste er din nemesis

Som peker på deg

Som stadig dukker opp og minner deg på

At ei løsning for framtida

Inkluderer oss alle

At når du snakker om framtida

Snakker du også om meg

Fordi jeg også er en del av oss

Fordi også jeg er blant de ti

Selv om jeg ikke er blant de ni

Så vokt deg vel, flertallstyrann

Når du skal skape framtidas løsninger

For du har bare ni av ti bak deg

Et sted der forut er den siste av de ti

Den du glemte

Den du fortrengte

Den du overså

Den tiende – som venter på deg

Som kommer til å velte deg

Som kommer til å revoltere

Som snapper premien ut av dine hender

Du som var så selvsikker

Glem meg ei

Jeg blir din bane

 

Handlekurv