Foreldre. Foreldre skaper mobbere, mobbeofre og selve mobbinga. Oppvekst former mennesker, og de viktigste rollemodellene i barns liv er foreldrene. Måten de snakker med og til barna og måten de omtaler andre mennesker på når barna er til stede viser barna hva foreldrene mener er en akseptert og passende måte å oppføre seg på. Det blir normen i familien. Foreldrenes valg på både egne og barnas vegne er med på å forme barnas personlighet, atferd og hvordan de oppfattes av andre. Alt dette er med på å skape grobunn for mobbing. Alt dette skaper både mobbere og mobbeofre. Simpelthen fordi det skaper forskjeller. Det skaper ulike mennesker.

Ulikheter er viktig. Det er faktisk tvingende nødvendig at vi har ulike mennesker! De som blir sett på som sære, de som kler seg annerledes, de som har et – for deg – helt nytt og annerledes perspektiv på saker og på livet, de som kommer med de villeste nyskapningene og idéene – disse menneskene står ut av den jevne hop, tar og står for egne valg og viser andre mennesker alternative måter å utvikle seg på, å tenke på, å løse utfordringer på etc.

Det kan være en så liten, men likevel så stor, ulikhet som at et barn velger å gå på skolen med et annerledes plagg som ingen andre i klassen går med. Det var bare at akkurat dette barnet likte akkurat dette plagget så godt, at foreldre valgte å kjøpe plagget til barnet, som stolt tropper opp på skolen med dette på seg. I en klasse der ingen går med et slikt plagg. I en klasse der de synes at dette var litt vel sært og annerledes. Normaliteten – konformiteten – er plutselig trua. Det er ikke balanse lenger. Slik kan mobbing starte. For noe så lite. Kommentarer, slag, spark, utestenging, baksnakking, ødelegging og stjeling av eiendeler. Plagget, kanskje ei lue, blir revet av hodet, kasta i søla, tråkka på, så kasta langt vekk. Et offer er utpekt.

Et offer har blitt skapt på grunn av annerledeshet i forhold til en uskrevet, følt normalitet. Et offer har blitt skapt fordi noen foreldre ikke har lært barna sine å respektere annerledeshet. Et offer er skapt fordi noen foreldre ønsket å hjelpe sitt barn med å definere sin identitet – med å definere sin annerledeshet. Disse foreldre har ikke gjort noe galt. De har handla i god tro, de har støtta barnet sitt, de har sett barnet sitt, de har latt barnet foreta egne valg, de har lært barnet å stå for sine valg.

De andre foreldrene har vist barna sine at det er greit å mobbe. De har lært sine barn at man ikke skal være annerledes, at man ikke må skille seg ut. De har lært sine barn å være et lydig, konformt flokkdyr. De har lært sine barn at det er fornuftig og strategi å gjøre slemme ting mot de som ikke passer inn, de som er annerledes.

Det begynner med foreldrene. Det slutter med foreldrene. Skyld aldri på barna – de vet ikke bedre enn det de har blitt vist av foreldrene.

Støtt barna. Hjelp dem å definere seg selv. Spør, vær nysgjerrig og utforskende. Lær deg å forstå ditt eget barn, mer enn du er formanende og belærende. Vær nysgjerrig og utforskende sammen med dem. Det skaper opplevelser og samhold, som nærer trygghet og tillit. Gi barna ansvar – der ansvar blir gitt, blir ansvar tatt. Vis dem respekt, da har de lett for å reprodusere dette i møte med andre

Foreldre er alfa og omega. Begynnelsen og slutten. Av mobbinga. Vær slutten før begynnelsen kommer. Vær begynnelsen på slutten.

 

 

 

Handlekurv