En strek

Er for lite

Den sier ikke nok

Av det som bor i meg

Og som vil ut; bort

 

Et virvar av tråder

En eksplosjon av farger

Eufoni og kakofoni

Dit veien – følelsen – tar meg

Det som trengs når det gjør

 

For å skape ett sekunds magi

For å vrenge innsida ut

Blottlegge noe som skrek

Etter å eksponeres

I et fragment av et øyeblikk

 

Aldri vet man sikkert

Når det skjer

Alltid like sikkert, likevel,

At det må få skje

Av seg selv

Uhindret og upolert; genuint

 

Slik formes en selv –

En sikker suksess