09.10.16

#7

Svanene; gråe og hvite, gråe som hvite

Som sorte får og grimme ellinger

Alle er livets punkere

Selvstendige, kreative legemer fulle av livskraftens muligheter

Ikke fordi de vil eller må. Nei.

Fordi de kan, og fordi de trenger det

Fulle av indre kraft kan de gjøre det de trenger

For å være så svanske som bare svaner kan

Pleier fjærdrakten, strekker sin lange hals, bruser med fjærene, glir stiller over vannet og utstråler majestetisk skjønnhet og selvsikkerhet og deler sin hengivenhet med og til flokken

Vi ser på dem. Iakttar dem.

Forstår dem ut fra vår menneskelige verden. Misforstår.

Fordi vi, tomme for vigør, gjør det vi opplever at vi, utenfra sett, må for å oppnå det vi tror vi vil.

– Friheten, sa tåpen, er å være ei svane!

#8

Altruisme. Selve premisset. For det dreier seg ikke – nei, det dreier seg aldri – om meg. Så er det menneskelig å glemme seg ut, og det kan skje, slik at misforståelsen oppstår. Da har man gitt noen noen muligheten til å misforstå og har derfor gjort seg skyldig i å kommunisere utydelig. Det dreier seg derfor ikke om meg; det dreier seg om metoden og budskapet, kommunikasjon og innhold.

Jeg beklager på det dypeste at jeg (opptil flere ganger) kan ha gitt deg følelsen av at du misforstår og det dreier seg om meg. For det er jeg som har skapt rom for misforståelse og det er deg det dreier seg om; innholdet og budskapet dreier seg om deg. Slik planeter dreier seg om stjerner, og måner om planeter. Slik andre mennesker og slik budskap dreier seg om deg, slik andre mennesker og budskapet handler om deg. Ikke innadvendt – men utadvendt.

Det handler om alle!

Jeg er, som deg og alt annet, bare livskraft fanga i noe legemlig, med større eller mindre grad av potensial til bevissthet.

#9

Du lever der. Hver dag, hvert øyeblikk. Likevel når du ikke fram før du ydmykt innser at du alltid har vært der. En reise uten å flytte på seg; en reise som ikke krever penger, som ikke krever planlegging – bare litt forberedelse; en reise man konstant er på så snart man har starta den; en reise der avreisested og destinasjon er den samme, et sted uten fast geografisk sted. En døgnåpen verden der alt er gratis og tilgjengelig; en verden der man tar inn alt man ser skjønnheten i.

Vel framme innser man hvor heldig man er som er og får lov til å være tåpe, og gremmes over at man ikke har nådd denne erkjennelse før. I Tåpenes Indre Rike blir man nemlig servert den største av alle gaver – tåpens rike indre.

Frihetens fullbyrdelse. Friheten fullendt. Der den endelig slår ut i full blomst og forener oss alle. Alt. I en universell ro, en komplett harmoni og balanse, med og i alt. I Tåpenes Indre Rike, der alle har og tar ansvar for alt og alle – alt som finnes.

Bundet sammen av og i pakt med naturens uendelighet og livets standhaftige suksess. En felles rikdom som aldri tar slutt. En rikdom som ikke aner noen pris, en rikdom ingen kan eie. En rikdom som eies av oss alle, fordi vi er rikdommen.

Velkommen skal du være, tåpe! Kom deg ut av absurditetens alvor, våkn opp fra naivitetens blendende banaliteter. Forén dem til tåpelighetens tunge, universelle glede og fullendte frihet, her – i tåpens rike indre – i Tåpenes Indre Rike!

#10

Ferie. Stadig blir jeg overraska over ferie, hvordan ferie blir en forlengelse av den hverdag den er ment å bryte opp. Hvordan også ferien blir fengsla i planleggingas lenker, bundet måloppnåelsens trelldom og fanga i den komparative ulykkes spiral.

Ferie. En underlig forlengelse av den travle og hektiske hverdag som man stadig klager sin nød over. Man prøver, men strander, i forsøket på å bryte hverdagen. De hverdagslige sysler man ikke tenker over, blir brått pengemessig dyre fordi man bruker sine penger på å dra bort og bo borte bare for å reprodusere de samme hverdagslige sysler man gjør hjemme. Flerfoldige tusen betaler man for å spise samme mat som hjemme, oppleve det samme man oppleve hjemme og reprodusere hjemlige stressfaktorer man ønsker å unngå.

Ferie. For mange en kø. En kø for å dokumentere for publikum at man har vært der man har; at man fysisk har vært der – men med manglende tilstedeværelse. Deling av dokumentasjon overvinner deling av øyeblikkets magi med dem man er tilstede med. Fasaden må fôres. Den individuelle merkevaren må bygges og opprettholdes. Man er en levende brosjyre for en suksess man jager etter, selv om man vet aldri så godt at suksessen aldri kan oppnås.

Ferie. Så …  for kreativiteten, så grunnleggende for rekreasjonen, så vidunderlig befriende og så rikt på avkastning. Hvordan kan noe så vakkert bli ødelagt av man planlegger og reproduserer hverdagens stress og opplevelser, simpelthen for å dele dokumentasjonen av sin manglende tilstedeværelse for å fôre fasaden?

Ferie. Alltid. Alltid er jeg på ferie.