Det får ver grenser

For kor mye du tror du kan skjula for meg

Fordi det e grenser for

Kor mye smil og latter det går an å vise for folk

Før eg ser tvers gjennom deg

 

All fasaden din

Bak den

Vett eg

At du e fanga mellom vegger

Kledd med spiker som peke innover

 

Bak alt glitteret

All sminkå

Alle de lykkelige selfiene

Så vett eg

At strie strømmer av tårer renne

 

Eg vett

At når du lukke øynene

Så falle du

Dypt

Så dypt

 

Du falle ner i et sort hål

Uten ende

Hjelpeløst fortapt

Trøstesløst aleina

Uendelig tom

 

For du kjenne

Langt der inne

At dette

Mestre du ikkje

Aleina

 

Ingen forberedte deg på dette

Ingen lærte deg noe om det

Ingen viste deg

Kordan du kunne takla og mestra

Det du nå må klara – heilt aleina

 

Alle vennene du trodde du hadde

De som sa ”bff”, ”vakreste”, ”ilu”

Det sista du såg av de

Va ryggen de viste

Idet du falt

Eg vett det, ser du

Det du ikkje vil

Det du ikkje tror

At noen vett

Fordi du tror du skjule det så godt

 

Det som lyse av deg

Av øynene dine

Det som skreve

I pannen din

Fordi eg har vært der sjøl

 

Eg ser tvers gjennom deg

Men du nekte

Og lure bare deg sjøl

I stedet for å åpna dørå

Og sleppa ei vennlig og hjelpende sjel inn

 

Men du e redd; du e utrygg

På alle andre

Når sannheten e at

Fordi du ikkje e trygg på deg sjøl

Tør du ikkje å stole på noen andre

 

Så i stedet prøve du å lura oss alle

Mens du faktisk bare lure deg sjøl

Med glansbilder og illusjoner

Som vise kor hardt du prøve

Å ver någe du vett du aldri kan bli

 

Når det kunne vært så enkelt

Når du kunne vært så lykkelig

Om du bare forstår at du fullt og heilt

Må bli det du ikkje tør å visa oss og ver:

Enkelt og greit deg sjøl

 

Utilslørt og ekte

Ærlig og genuin

Tvers igjennom bare deg

Sånn som ingen andre e

Sånn som bare du kan ver

 

Handlekurv