Som et hav

Som et sydende, kokende hav

Med hvesende brus

Bryte deg sjøl på din vei inn mot land

I ei gryta av kvitt skum

 

Ingen ting e ei hindring for deg

Før du møte berget

Det e ikkje som alt det andre der ute

Du stoppe endelig i et øyeblikks stillhet

 

Ka va det som traff deg?

For det va’kje deg sjøl

Som brøyt deg i den sydende grytå

Fra skummende brusing te stille vann

Har du aldri, så brått, gått før

 

Så stille, så avvæpna

Så harmonisk og vakker

Der du nettopp va så utemma og vill

Går det nå an å utforske

Nytt og stille farvann

 

Så slepp meg utpå

Meg og mine

For me vil deg bare vel

Og eg ser tydelig du tøyles

 

Handlekurv