De møtte meg

Med utstrakt arm, åpen hånd

Alle i same familie – de hette visst Hyggelig alle samen

Så då ska de ver trivelige og vennlige

De ska ver som venner

Venner skape trivsel

Venner ser på deg; ser deg inn i øynene

Tydeligvis e vennene her noen lysende rektangler

Lysende ting som gjør de glade i øyeblikk

Øyeblikk som forsvinne like raskt som de oppstod

Glede – trivsel – som aldri va der

Men ingen i familien Hyggelig ser opp fra rektangelet som lyse

Ingen i familien Hyggelig skape hygge

Ingen e det de seie de e

E alt bare fasade –

Der du må ver innenfor rektangelet, innenfor lyset for å ver (ein) venn?

For det fekk tankene te å spinna

Når ein av disse Hyggelig(e) sa

«Tenk utenfor boksen – ikkje ver så firkanta»

Te noen som aldri har ein boks eller et lysende rektangel

Nei, denne familien va lite hyggelig

Det va ikkje dette eg kom for

Det va ikkje dette eg blei fortalt så mye fint om

Eg vil hjem

Hjem igjen te ein verden uten grenser

Handlekurv