Jeg hører deg, Ludvig

Helt hit

Helt inn

Inn i hjertet

 

Du minner meg på

Å se forbi at

Å se forbi hva

Å se mennesket – å forstå

 

Vi har glemt deg

Dine ord

Din betydning

Din relevans

 

Du har blitt ditt eget

Paradoks

Fordi du har redusert

Deg

Til at, til hva

 

Vi har glemt din arv

Din medmenneskelige arv

I det ene enkle, magiske ord

Hvorfor – ?