Når man mister troen

På at det er mulig

At endring til det bedre er mulig

 

Når man parkeres

Og får hele verden over seg

Som et takras

 

Fordi

Ens allerede overtyngede samvittighet

Blir overlesset med enda mer av det dårlige og vonde

 

Fordi

Ens ord blir ytret, men ikke hørt

Og pulverisert av bagatellisering

 

Du sier «jeg er lei meg»

Jeg er også lei meg; lei AV meg

Og jeg er lei av at

Jeg

Må ta skylda

For at du er lei deg

 

Jeg har mista troen

På deg

Og på grunn av deg

Har jeg atter mista troen

På meg selv