Vage gråtoner står igjen

Som minner

Om ei tid som har

Svunnet hen

 

Tidens tann tærer

Selv på

Det innerste indre

 

Alt forgår

Sakte

Stille

 

Alt som var

Er aldri igjen

 

To dråper vann

Smelta en gang

Sammen

 

Druknet og oppløst

I et hav av tårer

Er de nå