Inspirasjon er lettere å finne enn man skulle tro. Om man har en dårlig og uinspirert dag, er stort sett åpne øyne det man trenger.

Med ujevne mellomrom opplever i alle fall jeg at inspirasjonen mangler og at tvilen trenger seg på. Full krisemaksimering, man ser bare mørke rom selv om lyset står på, lutrygga og med blikket i bakken. Vi har alle vært der og vi kan alle kjenne oss igjen i disse beskrivelsene.

Heldigvis har jeg innsett at det kan være nokså greit å gjøre noe med det. For min egen del, er det jeg trenger bekreftelse. Ikke nødvendigvis i form av at noen sier at det jeg gjør er riktig, men en bekreftelse av at det nytter, av det er mulig å få noe til – å mestre – og at det ordner seg til slutt.

Hvordan? undres du kanskje. Heldig som du er, skal jeg nå avsløre min måte å gjenvinne håpet på.

Jeg tenker på alle situasjoner jeg har vært i, der jeg har vært fullstendig rådvill fordi jeg har stått foran utfordringer jeg ikke har hatt forutsetninger for å kunne overvinne. Og likevel har jeg klart det. Likevel har det ordna seg.

Jeg ser til vennene mine. Hva de får til, hva de gjør. Uten at de har noen bruksanvisning, uten at de har nødvendige forkunnskaper og forutsetninger. Og likevel, altså, så fikser de det. Med pågangsmot, fulle av motivasjon og trolig fulle av frykt, har de likevel gått løs på utfordringer store som fjell.

Jeg kjenner på hvor stolt jeg er på deres og egne vegne. Jeg tenker at hvis de klarer det, kan jo jeg også klare det! Jeg tenker at hvis jeg har klart å overvinne betydelige utfordringer før, skal jeg vel klare å gjøre det igjen.

Inspirasjonen kommer i slike øyeblikk. Når man igjen kommer på riktig kjøl og innser at det er mulig å mestre; at du faktisk er i stand til å klare det.

Så se rundt deg. Se i speilet.

Du er god. Du mestrer. Hele tida. Hver dag. Du mestrer å være en person som betyr enormt mye for noen – om så bare én person. Du mestrer å være deg bedre enn noen andre, selv om det er vanskelig når man ikke har ei bruksanvisning å støtte seg på. Bruksanvisning er det ingen som har, og likevel klarer vi oss altså.

Husk at et problem kun er ei løsning i forkledning. Husk gleden – rusen, den ubeskrivelige rusen – du får når du mestrer. Ja, for du kjenner til den. Fordi du har opplevd den før og du vet så inderlig vel at alt ligger til rette for at du kan oppleve den igjen.

Takk til alle mine fantastiske venner som viser hvor flinke de er, hva de får til. Takk for at dere er de fantastiske menneskene dere er! Dere beriker mitt liv og gjør meg til et bedre menneske. Dere lærer meg stadig noe nytt, dere utvider stadig mine grenser for aksept og toleranse, for respekt og medmenneskelighet. Dere viser meg stadig hva det er mulig å få til når man bare husker at man aldri må gi opp, og at man prøver på ny med en ny strategi når man ikke lykkes første gang. Dere er mitt bevis for at mitt livsmotto stemmer; alt ordner seg alltid.

Takk!

 

 

 

Handlekurv