Gu’, då… Ka tid sko du komma, sa du? Fekk liksom inntrykket av at…

– Takk! (Smil fint nå.)

Oh! Den lukta sykt karamell! Spennende. Men, ja. Fekk inntrykket av at tid va viktig.

Hm. Kem e de der folkå, då? Litt høylytt kanskje. Og litt hjernedød samtale. Ka hvis eg framstår liga hjernedød?

Ikkje se på de, då! Ikkje pådra deg oppmerksom…

Å, hellau! Dét va et langt blikk som ikkje va te å misforstå!

Herregu’, då. Roa deg! Du vente jo på noen som forhåpentlig gir deg mange nok blikk.

Men… men… faen. Eg har jo… Fakk! Det e jo heilt skjeivt!

Dass. Dette går rett i…

– Hei! Hei, ja! (Hyggelig, behagelig stemme – bra. Klem, stryk på ryggen. Lukt. Mm! Deilig lukt. Det lukte…)

– Hyggelig! Sitt, sitt. (Faen, då. Det e’kje noen hund, dette.)

– Ja, endelig. Har vært litt spent, ja. Og nervøs…

– Ja, jo… sant nok.

– Nei, ikkje mer enn… ti minutt kanskje?

– Syns du? Takk for dét! (Det gode, genuine smilet ditt. Dette va nice!)

– Nei, altså… hehe. Løye.

– At du syns det, altså. Va litt sånn i hytten og styrten.

– Hehe. Ja, det kan du trygt sei. Håret på travelt liksom.

Ka du drive med å sei liksom for? Sattan, kaffor gidde du å bry deg om språket ditt – akkurat ?

Og for all del husk: IKKJE snakk ner deg sjøl!

Husk å spør mye. Ver interessert. Snakk minst mulig sjøl. Og hold deg unna…

– Hæ? Ja… ja? Eg tror det.

– Ja, eg sjekka rett før du kom.

Oi. Det gjekk fort. Jæli bæd!

Fine telefon, ja. Med Rødt-klister på dekselet. Raddis. Kult.

Lysstyrken på full fyring, ja. Hu skinne i LED-lyset fra skjermen.

Sei nå, då. Kom deg ut av dette!

Du må jo ver bedre enn ein forbanna telefon!

Oh, der va dét blikket igjen. Helsike! Eg drive og returnere blikk selv om… selv om ka? Selv om det e 1-0 te fuckings mobiltelefonen?

– Så… ka seie verden? Noe nytt?

– Ah. Nei, dét… suger når dét skjer.

Faen, då! Va dét det besta du hadde? Ikkje rart at du aldri lykkes. Mobiltelefonen gjekk opp te 2-0 og dommeren ga deg nettopp advarsel.

– Kødde du?

Saved by the fucking bell!

Takk ska du ha fort at du invitere deg sjøl inn på ”min” banehalvdel. Det kan for så vidt ver din óg.

Bare chill. Sant? Chill! For det e her du sko ver varsom med å gå.

Men det va tross alt ikkje du som åpna denne boksen.

– Ja, det e heilt sykt. Ellevilt!

– Eg vett! E så hjertens enig!

Hjerta, ja. Nå begynne eg å kjenna det. Dette funke! Nice!

Ikkje føkk det opp nå! Typisk deg å gjøre dét.

Ikkje la historien gjenta seg.

For all del – watch it!

– Ja, sant? Drøyt! Eg har prøvd å få te dette…

– Jaaa! Sattan – ja! Genialt!

– Fira år liksom. Fira år har eg jobba med det, og så bare – tada – dukke dette opp som troll i eske. Blei temmelig satt ut.

– Ja ja! Utelukkende bra.

– Føkk ja! Euforisk!

Ja, det merkes. Nå må du seriøst roa deg.

Pass øynene nå. Og hende…

FAEN!

– Sorry, asså! Sorry, sorry, sorry!

Nei, nei, NEI!

Faen, faen, faen!

Der va dassen. Rett i ’an.

OG trekk ner, ja. Well done.

Din jævla nakke! Hatt dét håvet!

– Nei, altså… herregud. Så sykt dust av meg.

– Nei, off… ingen unnskyldning.

– Offffff…

Det kan du trygt sei. VM i offffff.

Rødt kort og fem kampers karantene.

– Ja, eg forstår jo dét.

– Sorry – igjen. Sorry.

– Neah… skikkelig bæd.

– Ja, det håpe eg. Te tross for dette tullet.

Årh, så defensiv…

– Høres bra ut. (Smil. Om enn litt fake. Gjør det samma.)

– Ha det, ja. Snakkes.

 

Fåkk!

Ja, legg pannen i venstre hånd, du. Kvil det tjukka håvet ditt mot håndå. Pust, sukk, stønn. Lukk øynene. Tenk deg om. Tenk deg godt og grundig om.

Time-out.

– Eh… huh?

– Ja, hei, ja! (Smil!)

– Ja, eg såg at du ga meg noen blikk derannes…

Handlekurv