Klarer du å høre på musikk i bilen med lyden på et oddetall?

Har du en foretrukken fot å ta sokken på først?

Bare må du bruke fire tørk på toalettrullen hver gang?

Vi har alle vårt. Vi er alle rare og sære. Hadde vi bare innsett dét, ville alt vært så meget bedre. I stedet for er hjernen vår alene og vi innbiller oss selv at vi er verdens særeste menneske og at ingen vil forstå hvor annerledes vi faktisk er.

Vel – det er ingenting som er mer normalt enn å være annerledes!

Selv har jeg en forkjærlighet for symmetri og balanse, hvilket manifesterer seg i noe som tenderer mot kjærlighet for partall. Jeg husker ikke når det begynte, men det begynte nokså tidlig.

Det har seg nemlig slik, at partall er vakre! De er perfekt balanserte. De kan fint deles i to, og begge får like mye. Ikke noe til overs. Det er balanse.

Dette gir seg et mer eller mindre sjarmerende utslag når jeg skal nyte nøtter, chips og smågodt. Det har seg nemlig slik at dette må konsumeres i partall. Rent praktisk betyr dette at jeg forsyner meg med to og to nøtter, chipsflak eller ting fra godteposten om gangen. Dersom det så ligger ei nøtt, et flak eller en godtegomp igjen til slutt, vel… da ligger den igjen eller blir kasta.

Det fine med å kjøpe smågodt, er at da har man jo kontrollen selv og kan sørge for at man kjøper inn i partall – tell før du kaster smågodtet i posen.

Før du nå stempler meg for å være sær og gal, må du huske at du er minst like sær og gal. Forskjellen er bare at jeg ikke er redd for å sette ord på dette. For meg er det både rart og sært ikke å sette ord på slikt. Det må jo bety at du er flau eller skammer deg over det, og at det dermed påvirker deg negativt. Derfor bør du heller være stolt av dine søte, små tvangstanker. Omfavn dem og opplev økt velvære – tro meg!

Og for øvrig:

– en bilradio må stå på et partall, selv om jeg til nøds kan godta at det står på et tall som slutter med fem

– jeg bryr meg ikke om hvilken fot jeg tar sokken på først

– fire eller seks tørk, alt avhengig av kvaliteten på toalettrullen