Det satses tydeligvis på satsinger i skoleverket. Politikernes store satsingsiver er nok ikke vondt ment, i alle fall ikke mot deres ønske om å bli gjenvalgt og håp om styrka omdømme. Mest sannsynlig ønsker de også å få en bedre skole – basert på egne erfaringer i en skole av igår og egen ideologi overbevisning. Resultatenhetslederne (tidligere kjent som rektorer) følger blindt og lydig opp politikernes pålegg, noe som er nokså innlysende for en resultatenhetsleder som har lyst til å beholde jobben og unngå å bli stempla om illojal.

Jeg venter derfor i spenning på noen ledere som tør å melde tilbake – oppover i det kommunale systemet – at «hei, vi er med på for mange parallelle satsinger – hva med å fullføre de satsingene vi faktisk er inne i og evaluere dem før vi kaster oss over noe nytt?». Det vil være bra for ansatte med en mer stabil og forutsigbar arbeidsgiver og arbeidshverdag. Dette vil i neste ledd naturligvis være til det beste for elevene.

Det ville også vært spennende å oppleve politikere som tør å gi skolene litt mer autonomi, og lytte til råd om hvordan drive skole fra de som faktisk kan slikt – nemlig de ansatte på skolene. Politikere er ofte litt for glade i tanken om at det skal reises usynlige bauter over deres oppnåelser for å sikre deres ettermæle. Man må unngå at skolene blir ideologisk overstyrt av lokalpolitikere og byråder som vil vise handlekraft og lett målbare resultat – altså kvantitet.

Ønsket om å forbedre kommunens resultater og ønsket om å være blant de fem beste skolene i landet bør være et mål for alle kommuner – altså alle deres innbyggere (og dermed politikere). Noe annet ville være rart. Denne forbedringa bør naturligvis være mulig å måle. Utfordringa ligger i at man stadig sammenligner seg med andre, siden ingen kommuner er like fordi ingen mennesker er like. Kommuner kan ses på som en organisme i seg selv, og må derfor også bare sammenlignes med seg selv og sine resultat fra forrige år. Dette er det innlysende sammenlignings- og forbedringsgrunnlaget.

Under juletreet i år, ønsker jeg derfor at det ligger gaver som inneholder tillit til barnehage- og skoleansatte slik at de kan få gjøre det de er best på, politikere som er opptatt av å sammenligne kommunen sin med seg selv og ikke andre kommuner for å forbedre seg, resultatenhetsledere som uredde sier at nok er nok og romslige rammer til å drive med godt kultur- og oppvekstrelatert arbeid i kommunene.