Hvis du føler deg truffet av det du kommer til å lese, så er dette skrevet til nettopp deg.

Hvis du ikke føler deg truffet av det du kommer til å lese, så er dette fremdeles skrevet til deg.

Hvis du ikke føler for å lese mer etter denne innledninga, så er dette definitivt skrevet til deg.

 

Om ydmykhet

Ydmykhet er evnen til å kunne si at «ja, det er også mulig» – altså inkludere det faktum at andre kan ha et standpunkt, ei løsning eller ei vurdering som er (minst) like god som det du selv har kommet fram til.

Ydmykhet er altså ikke evnen til å innrømme feil eller å «legge seg flat». Da kalles det jo noe annet.

Ydmykhet er evnen til å godta annerledes er like bra. Verken bedre eller dårligere – bare annerledes.

Ydmykhet inneholder dermed også evnen til å akseptere at man er uenige om perspektiv, og at enighet ikke er et mål i seg selv.

 

Om forståelse

Du tror du forstår, men du har ikke peiling. Du tror at forståelse er å gjenskape eller å finne et mest mulig kongruent bilde av deg selv i andre. Fundamentalt feil! Forståelse er å gå fullt og helt inn i nysgjerrigheten din for å hente ut av andre det de går og bærer på, for så å utvide ditt eget perspektiv til også å inkludere andres. Hvis du fremdeles prøver å forstå andre ved å prøve å få deres virkelighetsforståelse til å være i overensstemmelse med din egen, kommer du aldri til å oppnå forståelse.

Min påstand er at du ikke forstår. Ikke i det hele tatt. Du tror du har prøvd. Du tror du er flink til å forstå og til å skape forståelse. Men du har ikke peiling. Du prøver bare å trekke meg inn i din verden, inn i dine forutsetninger. Så dømmer du meg når du ikke forstår. Fordi du ikke har evnen til å forstå. Med mindre det matcher med dine forutsetninger og dine erfaringer.

Jeg tror deg altså ikke når du sier at du forstår. Det er bare vås du sier for å få meg til å føle meg bedre. Noe som viser at du ikke har snøring på hva jeg snakker om og at du ikke har peiling på det du tror du forstår.

 

Om tilgivelse og forlatelse

”Kan du tilgi meg?”

”Ja, jeg tilgir deg og forlater dine synder.”

Den som tilgir får forlatelse, mens den som blir tilgitt overtar skylda. Smak på ordet tilgivelse, da! Tilgi. Gi til. Om jeg tilgir deg, så gir jeg skylda til deg. Da har jeg fått forlatelse for dine synder, og kan gå videre i livet uten å være tynga av skyld for synder du har begått. Tross alt er det du som har gjort noe galt som du trenger å bli tilgitt, mens jeg desperat trenger å forlate skylda og den dårlige samvittigheten for noe jeg ikke har gjort.

 

Om aksept

Å akseptere er ikke å si at du godtar noe at du synes at ”alt er greit”. Aksept går alltid veien gjennom forståelse (du vet – det jeg nettopp nevnte i et avsnitt like ovenfor). Når du vurderer å akseptere noe, må du først innta noen andre sitt perspektiv for å søke å forstå deres motivasjon og bakgrunn for sine valg og handlinger. Da har du utvida perspektivet ditt. Nå først kan du avgjøre om du skal akseptere dette – altså å gi tommel opp for at dette er innenfor yttergrensene av hva du kan tåle av oppførsel og handlinger.

 

Om skyggelandet

Det finnes ikke noe skyggeland i betydninga ”et område med mange gråsoner”. Det er bare et navn du og den jevne hop har satt på det store ukjente området i livet der dere mer enn noe annet ønsker å gå, men ikke tør av frykt for andres innbilte eller forventa fordømmelse og av frykt for at dere ikke har selvtillit og mestringsstrategier nok til å takle de utfordringer som måtte komme.

Med andre ord er skyggelandet egentlig navnet på alt som omfattes av din nysgjerrighet og som begrenses av dine fordommer og dermed din frykt.

 

Om skyggesider

Jeg har ikke skyggesider. Det er du som definerer at jeg har det. Jeg vet selv inderlig vel at jeg er slik jeg er. Skyggesider er med andre ord noe du pålegger andre å ha, og deres skyggesider er dine egne usympatiske trekk som du kjenner igjen hos andre. For, du vet… på seg selv kjenner man andre. Du kjenner igjen en drittsekk fordi du kjenner igjen drittsekken i deg selv.

Så for min del er jeg fri for skyggesider, for det er bare trekk ved hele min karakter. Jeg vet at andre har utfordringer med disse egenskapene, og derfor forsøker jeg å kontrollere dem når jeg er rundt dem som tydeligst gir uttrykk for at de identifiserer seg med disse skyggesidene.