Læring er en personlig prosess som alltid er underveis. Kunnskapsformidling er en kunst som er i stadig utvikling, og kunnskapsformidlere kan derfor aldri bli gode nok og kan derfor aldri komme i mål. Det betyr at både elever og lærere konstant er i læringsmodus. Derfor må man være nysgjerrig og stadig søke etter de beste strategiene og metodene for å lære og formidle.

Lærere må naturligvis være kvalifiserte og oppdaterte og – kanskje enda viktigere – engasjerte, for å være i stand til å formidle kunnskap og videreutvikle elevenes allerede eksisterende kompetanse. Like selvsagt er det at læreren må ha gode og positive relasjoner både til den enkelte elev i klassen og klassen som organisme.

Elevene trenger imidlertid litt mer for at de skal oppnå læring, og læring kan ofte sammenlignes med et orienteringsløp:

– på startstreken står du med et kart som sier hva du skal gjøre, hvor du skal hen, hvilket terreng det er og hvor mange poster det er, i tillegg til at du vet hva dine forutsetninger er og hva som påvirker resultatet ditt

– i løpet ditt trenger du en strategi som gjør at du, på din måte, kommer deg på best mulig måte fra A gjennom B til C, ved hjelp av et kart og et kompass som veileder deg; strategien bør fortløpende vurderes

– vel i mål får du resultatet, som blir vurdert ut fra bestemte kriterier, og du går i gang med å analysere løpet ditt og planlegger allerede neste løp

 

På startstreken

Postene er de ulike deloppgavene du skal løse.

Terrenget er vanskelighetsgraden.

Det som påvirker resultatet ditt er vurderingskriteriene for oppgaven.

På startstreken har du altså en oppgave som sier hva du skal gjøre, hvor du skal hen (mål for oppgaven), hvilke deloppgaver det er (antall postene) og vanskelighetsgraden i de ulike deloppgavene (veien mellom postene og plasseringa de har).

Vi har alle et nært forhold til hva vi allerede mestrer, samt hvilke kunnskaper og ferdigheter vi allerede besitter. Vi har altså helt ulike og individuelle forutsetninger for å lykkes med oppgaver. Derfor kreves det at du legger opp en strategi for hvordan du skal mestre de ulike deloppgavene ut fra vanskelighetsgraden deres. Altså en strategi for hvilke poster som skal tas i hvilken rekkefølge ut fra terrenget.

Du må også ha en klar forståelse av hva som påvirker resultatet ditt, altså etter hvilke kriterier besvarelsen din skal vurderes og hvilke kvaliteter som er viktig å vise i besvarelsen. Dersom du har hatt anledning til å være med på å formulere disse forventningene og kriteriene, har du langt større mulighet for å lykkes. Arrangør – lærer – har ansvaret for at deltagerne – elevene – blir tatt med på dette.

 

Underveis i løpet

Du har fått to hjelpemidler til å finne fram til de ulike postene – et kart og et kompass. Kompasset er læreren, foreldre, medelever og ellers andre du spør om råd og veiledning fra. Kartet er allerede omtalt.

Grunnen til at det er viktig med kart og kompass er fordi du stadig kan orientere og reorientere deg.  Altså at du har en strategi som du stadig kan endre alt etter hvordan du ser at terrenget endrer seg, og at kart og terreng kanskje ikke stemmer overens; det dukker kanskje opp noen hindringer du ikke hadde forutsett? Kanskje oppstår det en større eller mindre skade underveis? Da må selvsagt strategien legges om. Kart og kompass sammen kan da gi deg et råd, mens du i tillegg bruker øynene dine for å se om det lar seg gjøre.

Underveis i oppgaveløsninga trenger du altså evnen til å vurdere egen strategi og framdrift. Dette forutsetter at du forstår hvorfor du må endre strategien og hvordan den må endres. Dersom du velger å avvike fra det oppgaven sier, må du også ha evnen til å begrunne eller forklare dette valget.

 

I mål

Når du omsider har kommet i mål, vil du naturligvis først vite hvilket resultat du har fått. Dernest kommer umiddelbart ønsket om enten å opprettholde førsteplassen eller å bli bedre slik at du en dag kan klare å oppnå førsteplassen.

Da er det viktig at du har evnen til å tenke kritisk rundt planen du hadde og strategien du valgte. Kriteriene som ligger til grunn for vurderinga av prestasjonen din bør også være naturlig gjenstand for din kritikk, og du har din fulle rett til å komme med innspill på «spillereglene» – forventningene og kriteriene. En rett du absolutt bør benytte deg av, med hensyn til din egen framtidige utvikling.

 

Mine råd

Jeg vil råde lærere til å ta elever med på utforming og formulering av kriterier, slik at de har et bevisst forhold og eierskap til hva som forventes, hva som skal vurderes og hvordan dette skal vektes. Dette må selvsagt skriftliggjøres i et dokument som stadig oppdateres – et levende, dynamisk dokument.

Elever bør forstå at læring er en personlig prosess som de selv er den øverste ansvarlige for, og at lærere, foreldre, medelever og alle andre, er mer eller mindre kvalifiserte rådgivere og veiledere i denne prosessen. Derfor bør elever være veldig bevisst på hvordan de lærer best (strategi), og samtidig stille kritiske spørsmål og komme med konstruktive innspill.

 

Avslutningsvis vil jeg anbefale følgende måte å tenke kvalitet i egen læring på:

– minstekrav: behersk nødvendige begrep, benytt korrekt og relevante fakta og henvis til troverdige kilder for å underbygge dem

– forståelse: forklar hvorfor situasjonen er som den er og hvordan den har blitt slik, vis at du har dybdeforståelse og at du dermed forstår hvordan du skal løse ei utfordring / et problem

– refleksjon og kritisk tenkning: vis at du har evnen til å se flere sider av en sak enn bare din egen, vis at du kan argumentere både for og imot deg selv og vis at du kan formulere og begrunne egne påstander og meninger