Ja, mitt utgangspunkt og prinsipp er at alt som står på narkotikalista skal legaliseres. Det er ikke nok at man ikke skal straffes for å bruke dem – altså avkriminalisere. Legalisering er mye mer, mye mer omfattende.

Avkriminalisering er ikke nok, fordi det betyr kun at de stoffene som omsettes på gata i dag blir lovlige å bruke. Poenget er jo at det er stoffene i seg selv som skal legaliseres og reguleres, og at bruk – som en konsekvens av dette – naturlig nok må avkriminaliseres. Selvsagt skal man ikke straffe brukerne, og idéen om at man tar bakmennene ved å forby «sluttsalget» og «sluttbruket» holder simpelthen ikke.

Kimen i avkriminaliseringa er fin, slik jeg ser det, fordi det er et grunnsyn om at brukeren er nettopp bruker og ikke misbruker. Et stort steg i riktig retning hva gjelder holdning.

Legalisering går fremdeles mye lenger, fordi det dreier seg om at alt som angår framstilling, produksjon, distribusjon, omsetning og bruk av stoffet – alt fra man ”sår første frø” og til sluttbrukeren har ”inntatt første milligram” – skal reguleres.

Regulering er nemlig det sentrale ordet her. Når man regulerer noe, forutsetter man at det er legalt, for så å – gjennom lovverk – regulere det. På denne måten kan dem som ønsker å kjøpe stoffet vite nøyaktig hva som er i stoffet, hvor det er produsert, hvordan det virker, hvorfor akkurat stoff A passer til situasjon A. Noen stoff kan reguleres til salg over disk (gjerne hos ”Polet”), mens andre reguleres ved at man kan få dem fra legen, som skriver ut en lovlig resept på noe som i dag er definert som ulovlig.

Produksjonen og dyrkinga er altså regulert av ymse lover som arbeidsmijløloven, legemiddelloven etc. Alt skjer altså i lovlige former. Utsalgssteder, salg, avgifter og priser er regulert, likesom bruken av disse avgiftene er regulert.

Med andre ord er det ikke bare ”den driten som selges på gata” som skal fullstendig frislippes på markedet. Overhodet ikke! Det er jo nettopp dét som skal unngås ved at det reguleres og legaliseres!

Det man også må huske på, er at stoffer som eksempelvis hasj, cannabis, marijuana og kokain egentlig er helt naturlige produkt – planteprodukt. De inneholder en rekke stoffer som balanserer hverandre, og dermed virkninga. Når man raffinerer disse naturproduktene, trekker man ut og isolerer virkestoff fra dem og prosesserer dem så de blir så rene som mulig. Det medfører at kokain får enn annen, sterkere og mer dramatisk virkning enn koka-blader, som man får en kaffeaktig «rus» av. I Sør-Amerika er det helt vanlig at folk – også presidenter – tygger koka-blader.

Regulering er altså veien å gå. Vi har lang erfaring med et legalt rusmiddel, nemlig alkohol. Vi har forsøkt streng regulering av alkohol, uten at det fungerte særlig bra etter intensjonen. «War on drugs has failed» – simpelthen fordi vi nå har prøvd den linja i over hundre år uten at det har hjulpet til annet enn å skape fordommer mot dem som bruker rusmidlene og mot rusmidlene i seg selv. Frykt og avsky.

Legalisér og regulér derfor alle stoffene på narkotikalista.

Avkriminalisér til sist bruken.

Og så vant vi krigen mot bakmennene og frigjorde brukerne fra fordommer, frykt og skittent stoff.

 

 

 

Handlekurv