I flokken der en tenke så vel om seg sjøl:

At en vise aksept og toleranse for alt ulikt

E det tungt å kjenne omtankens fravær

Og at holdning og handling e som natt og dag

 

I flokken der likhet og konformitet

E et absolutt mål for ens vellykkethet

Der råtne individenes likeverd

Og den enkeltes særegenhet

 

I samfunnet der alle e verktøy for et system

Som ska dyrke seg sjøl te å bli stort og sterkt

Der glemme en at uten enkeltindividet

Så finnes det intet system

 

Så kanskje kan me i vårt samfunn idag

Ta livet av alt som hette jantelov

Og begynne å framelske den enkeltes prakt

Så alle kan blomstre uten forakt

 

Då, kanskje, kan me få et samfunn for alle

Et samfunn som e varmt og med stor toleranse

Der folk settes først – ja, foran systemet

Fyst då e me kvitt dette likhetsproblemet