– Hva livet har lært meg? Hm. Njaeih… mye?

– Ja, slik virker det også. At De, tross Deres lave alder, besitter en livsvisdom og innsikt jeg sjelden har hørt fra noen som, aldersmessig, har kommet så kort i livet.

– Jo, takk. Litt overveldende å høre slikt noe.

– Skulle da vitterlig bare mangle. Men, eh… hvilke erfaringer, blant dem De har gjort, setter De selv mest pris på?

– Hm. Godt spørsmål. – Det må vel være erfaringene som har gjort at jeg har utvikla ryggmargsrefleksen til å kunne innta andre perspektiv, og, gjennom dette, kunne balansere samtaler som oppleves som urimelig ubalanserte.

– Djevelens advokat?

– Til en viss grad, kanskje. Jeg forsvarer ikke nødvendigvis perspektiv som er «uønska» eller «onde». Heller de «glemte» perspektiv, eventuelt «de glemtes» perspektiv. De velmenende og ufarlige outsidernes perspektiv og de svakeste sin stemme.

– Hvorfor?

– Romslighet og inkludering. Det er svært vide grenser – og det bør det også være – for hva vi skal kunne romme i vår aksept.

– Alt er greit?

– Overhodet ikke!

– Så hvor går grensa, da?

– Jeg opplever at alle mennesker jeg har vært så heldig å få møte, har gode intensjoner og er gode på bunn – uavhengig av «avstanden inn til bunnen». De ønsker bare at deres perspektiv og verdensanskuelse skal bli forstått og, forhåpentlig, akseptert.

– Men grensa?

– Ja, grensa. Den går ved at man påtvinger og tilskriver andre tanker, meninger og følelser de ikke har, at man dømmer andre kun ut fra ens egen verdensanskuelse og at man ikke utsetter andre for skade for å tenke, mene, føle og gjøre noe som ikke er til skade for noen.

– Altså «frivillighet, toleranse og ikke-vold»?

– Kort fortalt – ja.

– Er det ikke da en viss fare for at vi kommer til å tolerere intoleranse?

– Men hva er det alle religioner og livssyn – også dette – skal forfekte og forhindre? Jo, de sier hva man skal gjøre og dermed tolerere slik at man vet hva man skal gjøre og hvordan vi oppfører oss mot og forholder oss til hverandre, samtidig som det trekker grensene for hva som ikke skal tolereres. Fellesverdiene i ethvert livssyn er ærlighet, sannhet, trofasthet, respekt, ikke-vold og bærekraft. Alle religioner er jo basert på et livssyn i bunn. Det er bare dét at religioner også omtaler det som ligger utenfor livet, mens i bunn er de alle enige: Respektér hverandre, respektér andres eiendom, respektér andres relasjoner, ta vare på naturen («skaperverket»), vær ærlig og skad ikke andre.

– Og der kom nok et saftig glimt av Deres rikholdige livsvisdom som De har blitt skjenket allerede i denne lave alder.

– Jeg er mest overrasket over at det er så veldig spesielt. For meg framstår den gemene hop som ubevisste, sanseløse skapninger som lever i et filosofisk vakuum. Jeg er usikker på hvorvidt dette vakuumet er selvpåført. Det er for lite filosofisk samtale og for få offentlige arenaer for filosofisk samtale og brytning.

– Jeg er absolutt ikke uenig med Dem i dette! Men jeg vil tilbake til noe De nevnte forleden: Bærekraft. Et ord som oftere nevnes innen politikk og vitenskap enn i forbindelse med religion, livssyn og filosofi. Kan De utdype hvilken sammenheng De ser mellom disse to?

– Hehe. Mer enn gjerne! – Bærekraft henger sterkt sammen med frihet, eller frihetsgrad. Det er ikke bærekraftig med full frihet for enkeltindividet når man ser på individnivå. Det er heller ikke bærekraftig med vekst på samfunnsnivå. Vekst er i seg selv ikke bærekraftig fordi det krever mer. Mer forbruk genererer mer profitt og mer produksjon. Dette betyr også mer råvarer, altså mer beskatning av naturressursene. Det medfører naturlig nok at det blir mindre igjen til kommende generasjoner. Bærekraft er jo nettopp at vårt levesett, på uoverskuelig lang sikt, skal kunne opprettholdes uten å overbeskatte og utarme naturen. Religioner omtaler også dette, alle som én, hver sitt vis. De er likefullt enige seg i mellom om prinsippet.

– Og på individnivå?

Full frihet til person A medfører null frihet til person B. Som konsekvens oppstår undertrykking, diskriminering, vinning, vold, drap og krig. Har den enkelte full frihet, kommer man naturlig nok også til å oppleve at noen forsyner seg grådig av ressursene. Da får man selvsagt ei skjevfordeling av ressursene der flertallet for det meste får basisbehovene dekka, et mindretall får mer enn behovet tilsier og en god del ikke en gang får dekka basisbehovet. Siden vekst er et prinsipp i hele vår tankegang, medfører det naturligvis at vi er nødt til å ha ei rettferdig forvaltning av ressursene slik at alle sikres like mengder og muligheter, og at ingen tar til seg mer enn hva som er bærekraftig.

– Og linken til religion?

– Er at alle religioner er basert på et livssyn i bunn, og ethvert livssyns intensjon er å regulere individets friheter overfor hverandre, samfunnet og naturen, og samfunnets friheter overfor naturen. Gitt religioners grunntanke om frelse, våger jeg påstanden om at religiøse er særlig forplikta til å leve bærekraftig. Altså at de eksempelvis er særlig forplikta til å leve klimavennlig.

– Igjen må jeg si at Deres livsvisdom er påfallende, og det er særs fascinerende at en såpass ung person kan inneha slik en visdom og se sammenhengene så tydelig. Det er flere jeg kjenner med lang og mye utdanning som burde være jevnbyrdige med Dem, også gitt at deres alder er betydelig høyere enn Deres, men som ikke er det.

– Alle kan oppnå dette. Det handler om faktisk å tenke litt bevisst gjennom og over sine erfaringer, bryte tankene sine med andres og handle etter det man innerst inne vet at er godt og riktig. Det er bare å gjøre det. Tenke det, ville det og gjøre det.

– Takk. Takk så meget!

Handlekurv