Jeg vil ikke være
noe som helst
lenger
Bare være
Men du nekter
Du tvinger meg
inn i kategorier
Slik alt
på den (altfor) ryddige
pulten din
er ordna
og tilordna områder,
tilordna kategorier
Rigid. Så ubegripelig rigid
Med tvang må jeg
finne meg i
å innfinne meg
I din verdensorden
Bare fordi du ikke
håndterer
at enkelte ikke har,
ikke behøver,
grenser
Det er rart hvordan
din rigiditet
aksepteres
Selv hvor merkelig
den framstår
Prisen vi må betale
for dine grenser er
fordommer og
ekskludering
Gevinsten når
grensene fjernes er
aksept og toleranse,
mangfold og inkludering
For det er ikke noe oss og dere,
bare vi
Oss uten dere
dere uten oss
er intet vi
Friedrichstrasse
Du tyller deg inn
Krøker deg sammen
Kikker bort, ned
Med ei utstrakt hånd,
et ønske
Om omtanke
Om hjertevarme
Om hjelp
Et ønske som vokser;
tiltar i styrke
For hvert likegyldige skritt
Fra hver potensielle
hjelper
Fra alle
Helt til sola stråler
Varmen brer seg
I det du
kjenner det –
Responsen
Som det vakreste fyrverkeri
Lyser ansiktet ditt opp
en hel verden
rundt deg
To øyne som så
Alamerte et hjerte
som føler
Vekka et medmenneske
Til å redde et annet
Seg selv
Deg –
Alle
Uendelig
Ingen melkesjokolade
Ingen pizza
Ingen kake
Ingen avdelinger
Ingen gjerder
Ingen eiendom
Ingen avgrensninger
Ingen begrensninger
Ingen ende
Men du
Du vil meg
det motsatte
Du vil gjøre
meg
til overdrevent ryddige
pult
Det er ikke
uten grunn
At jeg stadig lurer
på hva
du skjuler
Det er av en grunn
at jeg har
vansker
med å stole
på deg
Hvorfor lar du
meg ikke
Være udelelig?
Stråle
Magien I detaljer
Kan endre
Kan redde
En dag
Helt utilsikta
Bare ved at
du åpner
Åpner opp
Det enkleste som
finnes
Helt naturlig og
intuitivt
Det ligger i
detaljene
Et øyeblikks åpenhet
Åpner dører hos
den neste
En gave som gis videre
Som vokser
for hver heldige
som mottar
Sprer seg som
en lykkens tsunami
På dypt hav
Kraftfull og
umerkelig
Hva da?
Jeg vil ikke være noe som helst lenger
Ta vekk noe som helst
Ta i alle fall vekk lenger
La ikke bli bare
Jeg vil bare være