Uregjerlig
Et hav, et opprørt hav
Av emosjoner
Raser gjennom meg
Jeg vil, men…
Ikke, men…
Kastes mellom ytterpunktene
Topp og bunn
Metaspørsmål
Var det dette jeg ville?
Hadde jeg en hensikt?
Hva har jeg likevel oppnådd?
Er jeg fornøyd?
Hvorfor så usikker?
På tide med pause?
Eller brudd?
Avskjed? Farvel?
Eller et nytt kapittel?
En ny fase?
Er ikke alt bare svingninger?
Mose
Brått ble det stille
Mørket ble lyst
Nå som jeg har innsett sannheten
Er det på tide å agere
Men det kan umulig gjøres
Når det som er alt
Også må romme ingenting
I alt ligger også handlingsunnlatelse
Hvordan ingenting kan agere
Når det er intet
Uten noen kraft i seg selv
Er ubegripelig
For ingenting er i seg selv
Absurd alene, sterk sammen
Men hvem vil vel være sammen
Med ingenting, uten røtter?
Sanninga du allereie veit
Lukk augo
Lytt til stilla
Lukk augo
Kjenn regnet
Lukk augo
Sjå
Det er i stilla
Ein kjenner
Svara som regner
Over hovudet
I andletet
Ver ikkje redd
For svara
For dei er ikkje
Evige sanningar
Berre rettvise løysingar
Som slår fast
Du inst inne
Veit sjølv er sanninga
Newtons første lov
Eg tror det e… at det blir
Siste gang
– –
På ei stund
I alle fall te
Du møte meg aleina
For eg…
Eg… fungere ikkje aleina
Eg e jo ingenting
Fordi eg e alt
Eller, nei
Eg e ingenting
Fordi eg kan vêr alt
Men det funke ikkje
Når eg e aleina
Då går det i alle retninger
Det ende med at
«Summen av alle krefter» blir null
Altså ingen bevegelse, ingen retning
Så enten ses me
Når eg ikkje e aleina
Eller me gjør ikkje
Retning – ikke endring
Det sies at man ikke kan
endre noen
At man ikke
hadde klart det
At man ikke
har noen rett
til å kreve
at noen
skal endre seg
(og i alle fall ikke
for en selv)
Selv ikke
om man ble
gitt lov
Men tenk om
Man ikke endrer?
Fordi du endrer ikke
Du gir retning
Neujahrskonzert
Of all the gifts given to us by nature,
our ability to create is, by far, the greatest
At its purest, this ability – this power, force –
manifests itself as music
No one has ever perfected it like you, Ludwig,
my dearest friend
For the love of nature,
for the love of life,
for the love of freedom:
Ode to Joy!
På U-Bahn-linje 2
Eg lige retningå di
For med deg
trenge eg ikkje
ver noe
Eg kan bare ver
Å ver med deg
e alltid annerledes
Uansett ka måte
me e samen på
Det blir bare så
vanskelig
Ittepå
Når eg e aleina
Retningsløs
Ver du trygg
Vit at eg akseptere deg
Akkurat som du e
Uansett
La meg få lov te å forstå
Uten å søke, uten å famle
rådvill i mørke
Så slepp deg laus
Eg akseptere deg
Eg vil aldri la deg falle
I jakt på egen vinning
For intet vinnes
Ved å la andre tape
Vinna gjør me samen
I aksept
I forståelse
Stillheten
Stillhet e ikkje fravær
Av lyd
Av liv
Av noe
For stillhet e ikkje død
Og død e ikkje stillhet
Stillhet e retning
Stillhet e trygghet
Din beste venn
Når du blir kjent med’an
Og forstår at det stemme
Når du forstår’an
og ikkje lenger
frykt’an, men
har lært å
stola på’an
Schöneberg
Se opp, se skjønnhet
Se opp, bryt mønsteret
Bryt det, bryt ut
Bruk ikke tid
på å finne ut
av mønstre
andre alt
har lagd
Bryt ut, eller blir styrt
Bli fri
Bli
Svar fra stillheten
Stillheten taler sitt tydelige språk
Roper man stille
Får man svar i det stille
Ønsker man i stillhet
Blir det ofte brått virkelighet
La oss
Eg forstår mer enn du ane
For du har ikkje opplevd aksept
På ordentlig
Derfor blir du usikker
Når du e aleina
Nå har du tid
Nå høre du stillheten
Ka den seie
Innser ka det betyr
Ka –
Kem du e
Uten at du
fullt ut
akseptere det,
akseptere deg,
sjøl
Bare vent
te tågå lette
Te du innser
at du e,
at du blir,
akseptert
Då håpe eg,
for deg,
at du lar
de som akseptere deg
få lov
te å forstå
deg
Du òg
Årets utsagn
Det viktigste og mest skjellsettende utsagn i kalenderåret 2017:
«Me mennesker har et stort behov for å visa omsorg.»
Kloke ord, treffende ord, som har dukka opp enormt mange ganger i løpet av den korte tida det har gått etter at de ble sagt.
Hva er jeg?
Hva jeg er?
1. Åpen og grenseløs
2. To spørsmål
3. Det du vil jeg skal være / det du gjør meg til
I den rekkefølgen