Forrett
Jeg ser deg
Du som drukner
I deg selv
Som har det fint nok
Med ditt
Omringet av gribbene
Som sitter der
Klare til å ta
Til å klype deg med klørne
Mens de gjemmer seg
Bak speilene
De har vendt mot verden
Med brodden klar
Klar til å stikke
Ved neste prov
På dine feil og mangler
På at du ikke passer inn
Du vet det så inderlig vel
Men får ikke lov til å si det
For det er deres oppdrag
Deres hellige oppdrag
Som ingen får ta fra dem
Hovedrett
Familie, sier jeg
Hvem er så de? svarer du
Tryggheten. Hjemme.
Men hjemme er der hjertet er
I meg
Hjemme er der jeg er
Selv om man ikke alltid føler seg hjemme
I sine omgivelser
Er man alltid hjemme i seg selv
Man er ikke alltid blant sine egne
Familie er slettes ikke alltid ens egne
Stadig sjeldnere
Vi er alle bare flak
Flak som driver rundt i livets uendelige, utrygge hav
Som galaksene; stadig på vei bort fra hverandre
På vei til våre egne mål
Gjennom livet – i livet
Utrygge, alene
Hjemme hos oss selv
Hjemme i oss selv
Jeg er meg selv
Et tre uten rot
Mose
En ensom del av livet
Av de myldrende myriader som er livet
Omgitt av alskens godhet
Som jeg selv må finne
Som jeg selv må avdekke
Verdsette
Min egen familie:
Alt godt som gjør livet verdt å leve
Dessert
Du forstår ikke
Fordi du ikke kan
Fordi du ikke klarer
Å forstå
Mer enn kanskje deg selv
Du sliter nok med å holde styr på
Å forstå
Din egen lille verden
Når du ikke mestrer din egen verden
Hvordan skal du da forstå en annen klode?
Hvorfor du bruke din tyngde, din kraft
Til å trekke meg inn i din verden
Til å tvinge meg inn på en feil klode?
Opprydding
For det er ingen forbannelse
Det er ingen ondskap
Intet sinne
Det er bare sneversyn
Og mangel
På forståelse og aksept
Fordømmelse
Oppvask
Hør på ka eg seie – lytt på meg, mor!
Prøv å forstå, prøv å tenka utfor boksen
Vit at dette her e mer enn bare ord
Det e sannheten te ein du nekte å bli voksen
For ingen får meg te å føla meg så liten
Ingen klare å holde meg mer nere
Tro meg, eg prøve – så mye at eg blir sliten
Men du fortsette som før. Det blir ikkje be’re
Du snakke som om du vett kem eg e
Du seie du kjenne meg bedre enn eg forstår
Men kordan e det mulig å klara det
Når me har levd heilt forskjellige liv i så mange år?
Du har ingen peiling på ka slags menneske eg har blitt
Liga lide som kem som helst; som folk flest
For du har overhodet ingen innsikt i håvet og livet mitt
Så slutt å påberopa deg at du vett best
For hadde du visst, så hadde du tidd stille
Bare please hold kjeft og gå varsomt fram
Min verden e som den e – ikkje som du ville
Se – eg e ny! Eg har skifta ham