Forrett

Jeg ser deg

Du som drukner

I deg selv

Som har det fint nok

Med ditt

Omringet av gribbene

Som sitter der

Klare til å ta

Til å klype deg med klørne

Mens de gjemmer seg

Bak speilene

De har vendt mot verden

Med brodden klar

Klar til å stikke

Ved neste prov

På dine feil og mangler

På at du ikke passer inn

Du vet det så inderlig vel

Men får ikke lov til å si det

For det er deres oppdrag

Deres hellige oppdrag

Som ingen får ta fra dem

Hovedrett

Familie, sier jeg

Hvem er så de? svarer du

Tryggheten. Hjemme.

Men hjemme er der hjertet er

I meg

Hjemme er der jeg er

Selv om man ikke alltid føler seg hjemme

I sine omgivelser

Er man alltid hjemme i seg selv

Man er ikke alltid blant sine egne

Familie er slettes ikke alltid ens egne

Stadig sjeldnere

Vi er alle bare flak

Flak som driver rundt i livets uendelige, utrygge hav

Som galaksene; stadig på vei bort fra hverandre

På vei til våre egne mål

Gjennom livet – i livet

Utrygge, alene

Hjemme hos oss selv

Hjemme i oss selv

Jeg er meg selv

Et tre uten rot

Mose

En ensom del av livet

Av de myldrende myriader som er livet

Omgitt av alskens godhet

Som jeg selv må finne

Som jeg selv må avdekke

Verdsette

Min egen familie:

Alt godt som gjør livet verdt å leve

Dessert

Du forstår ikke

Fordi du ikke kan

Fordi du ikke klarer

Å forstå

Mer enn kanskje deg selv

Du sliter nok med å holde styr på

Å forstå

Din egen lille verden

Når du ikke mestrer din egen verden

Hvordan skal du da forstå en annen klode?

Hvorfor du bruke din tyngde, din kraft

Til å trekke meg inn i din verden

Til å tvinge meg inn på en feil klode?

Opprydding

For det er ingen forbannelse

Det er ingen ondskap

Intet sinne

Det er bare sneversyn

Og mangel

På forståelse og aksept

Fordømmelse

Oppvask

Hør på ka eg seie – lytt på meg, mor!

Prøv å forstå, prøv å tenka utfor boksen

Vit at dette her e mer enn bare ord

Det e sannheten te ein du nekte å bli voksen

For ingen får meg te å føla meg så liten

Ingen klare å holde meg mer nere

Tro meg, eg prøve – så mye at eg blir sliten

Men du fortsette som før. Det blir ikkje be’re

Du snakke som om du vett kem eg e

Du seie du kjenne meg bedre enn eg forstår

Men kordan e det mulig å klara det

Når me har levd heilt forskjellige liv i så mange år?

Du har ingen peiling på ka slags menneske eg har blitt

Liga lide som kem som helst; som folk flest

For du har overhodet ingen innsikt i håvet og livet mitt

Så slutt å påberopa deg at du vett best

For hadde du visst, så hadde du tidd stille

Bare please hold kjeft og gå varsomt fram

Min verden e som den e – ikkje som du ville

Se – eg e ny! Eg har skifta ham