Du, menneske!

Du er salt; gjennomsiktig

Du skues så enkelt

Tvers igjennom

Selv om du dekker deg til

Med alskens skrøner og selvbedrag

Leker gjemsel med virkeligheten

Flotte fasade

Porøs og skjør

Smuldrer opp av tårene

Du forsøker så tappert å skjule

De flyter i strie strømmer

Løser opp alt du har konstruert

I speilet som du forveksler med et vindu

Men du er glass; gjennomskuelig

Du er ingen Aurora Borealis

Ingen Stella Polaris

Du er ei snølykt

En istapp

Som smelter av varmen rundt deg

Som kun eksisterer rundt ei kald søyle av is

Som kun lyser i kraft av andre

Som mangler indre kraft til å

Lede gjennom storm og mørke

Nei, du narrer ikke meg

Du, menneske!