«Tegn en stor E i pannen din.»

Grunnmuren i all omgang med mennesker er aksept. Opplevelsen av aksept, av å bli akseptert. At man opplever at man blir akseptert som den og det man er, og – ikke minst – hvordan man er. For alle er noe, og noen. Og alle er det på en helt egen måte.

Dette er ikke snakk om den aksepten som gis, men den aksepten andre opplever å få. Hvis du starta med å tegne en stor E i pannen din, og den pekte på deg selv, er du nok mer opptatt av aksepten du mener du gir enn den aksepten andre opplever at du gir. For det er ikke du som bestemmer om og når noen føler seg akseptert.

Aksept er altså grunnmuren for alle våre relasjoner. I hvilken grad en relasjon oppleves som positiv, konstruktiv og genuin eller overfladisk, avmålt og likegyldig, avhenger av hvorvidt motparten opplever seg akseptert.

Opplever man seg ikke akseptert av foreldre, kan det både på kort og lang sikt få ganske negative konsekvenser. Det er kanskje det verste et barn kan føle, nemlig manglende aksept fra sine foreldre. Fordi vi alle er ulike, oppfatter man manglende aksept på helt forskjellige måter og i helt forskjellige situasjoner, enten det er gjennom språk eller handlinger.

Mobbing oppleves i bunn og grunn som manglende aksept for det og den man er, og for måten man er seg selv på. Språk (nettmobbing, kallenavn etc.) og handling (ekskludering, vold) taler veldig tydelig til den som opplever det at «vi liker deg ikke slik du er».

Aksept er noe alle skal oppleve, fordi det er selve grunnlaget for trygge og kjærlige relasjoner – fordi aksept er selve «dørterskel-verdien» for å kunne utvikle kjærlighet. Uten aksept er det umulig å forstå et menneske, fordi ingen vil slippe noen tettere innpå seg om man ikke opplever seg akseptert av den man skal slippe tettere innpå.

Så vis – utstrål – aksept med hele deg, og du får oppleve at andre brått begynner å vise det de mener er sitt ekte selv, fordi de opplever at de blir møtt med så stor grad av aksept at de kan slippe seg løs – slippe den ekte seg løs. Når du får presentert hvordan motparten genuint er, har du også anledning til å gi bekreftelse til vedkommende. Du kan altså bekrefte det den andre personen ønsker bekreftelse på – kvaliteter den opplever som relevante ved seg selv. Da er man med på å styrke selvfølelsen, fordi du bekrefter det den andre personen ønsker at skal bli bekrefta av deg i stedet for at du bekrefter det du ønsker at den andre personen skal være.

Start derfor med å tegne en stor E i pannen din, for å teste om perspektivet ditt er slik det skal. Ta så neste steg: Akseptér din neste!

Jeg aksepterer deg uansett som den du er, som det du er og måten du er deg selv på.

Handlekurv