Hva er dine favorittord?

Hvis ord er makt, bør man absolutt tenke gjennom hva man sier og hvordan man snakker til, om og med andre.

Hvis ord er makt, påvirkes du av ordene du sier til og om deg selv og andre.

Hvis ord er makt, hvorfor ikke bruke et positiv språk?

Hvis ord er makt, hvorfor ikke finne ut hva som er dine favorittord?

Fordi ord er makt – her er mine norske favorittord:

1. «Annerledes»

Fordi svært lite – om noe – er bedre eller dårligere, mer eller mindre, enn noe annet. Det er bare annerledes («annerledes-tanken»). Det skaper grobunn for forståelse og dermed mulighet for å bli bedre kjent med hverandre. «Annerledes» er derfor et høyst humant ord, og annerledeshet er det vi skal være åpne for både på et individuelt og samfunnsmessig plan.

«Annerledes-tanken» er derfor hele utgangspunktet for kvaliteter som blant annet inkludering, ydmykhet, raushet og vennlighet.

Annerledeshet skal alltid aksepteres, og dette er det første steget – selve forutsetninga – for å kunne forstå og bekrefte noen. Dermed også forutsetninga for genuint å kunne elske noen.

2. «Beklager»

Fordi «beklager» i bunn og grunn betyr at man innser at det finnes bedre metoder å bruke for å løse situasjoner enn den man selv valgte å bruke. Det er altså mye ydmykhet i «beklager», og litt av kimen til aksept av annerledeshet og inkludering ligger nettopp i evnen til å beklage og til å innse at noen andre har løsninger / løsningsstrategier som er minst like gode som ens egne.

Beklagelse er neste steg på veien til å forstå noen. «Beklager at jeg misforsto. Fortell meg hvordan du tenker, slik at jeg kan forstå.» Beklagelse baserer seg på aksept, fordi man ikke genuint kan beklage til noen man ikke aksepterer.

3. «Og»

Der «men» brukes der det er motsetning mellom to setninger, handlinger, meninger etc. (i alle fall er ordet ment å fungere slik), likestiller «og» disse. Begge to (evt. alle) er like gode og begge to kan eksistere sammen samtidig. Dette er med på å skape grunnlaget for aksept av annerledeshet og inkludering, i tillegg til at «og» er en nødvendighet for å kunne være ydmyk – nettopp fordi man må erkjenne at andres løsninger kan være minst like gode som ens egne. Så både din og andre sin strategi duger, fordi man tenker ikke bedre eller dårligere enn andre, man tenker bare annerledes – og man oppnår samme resultat.

Inkludering, som man oppnår gjennom å sidestille / likestille, er i prinsippet å bekrefte noen. Ved å inkludere bekrefter man samtidig at noen er bra som den og det de er. Da får man gjennom inkluderende atferd – handling – bekreftelse på seg selv som person.

Annerledes – beklager – og. Alle disse henger nøye sammen, fordi de representerer hver sin kjerneverdi:

• «Annerledes» og aksept

• «Beklager» og forståelse

• «Og» og bekreftelse

I sum utgjør disse ordene grunnlaget for et kjærlig og positivt språk, og de er knytta til hver sin grunnleggende verdi som sammen blir genuin kjærlighet.