Gjennom 6-7 år som innbygger i Sandnes har jeg spurt såkalt «vassekte gauker» om de kan fortelle meg hva Sandnes-identiteten er. Foreløpig har ingen makta å gjøre dette. Det er lett å peke på grunnen: Det finnes ikke noen egen Sandnes-identitet.

Selv har jeg mor, onkel og tante som er fra Sandnes, min morfar var en «vassekte gauk» og bar etternavnet Thrane, som har gode røtter i Sandnes-historien. Min mor har bodd lenger enn jeg har levd på Randaberg, mens min mormor har bodd lenger enn min mor har levd i Sandnes – selv om hun kommer fra Kabelvåg i Lofoten.

Min egen historie er at jeg bodde i Randaberg i drøyt 19 år, før jeg tilbrakte et år i grønt i Målselv kommune, før det bar til Trondheim i halvannet år, dernest Randaberg i to år, flytta jeg til Stavanger der jeg bodde i fem år og nå bor jeg på sjuende året i Sandnes. Hjertet mitt hører hjemme i Berlin selv om jeg aldri har bodd der.

 

Hva er så min identitet? Får jeg lov til å kalle meg Sandnes-gauk? Får de om lag 50 prosentene som er innflyttere til kommunene kalle seg gauker? Eller skal vi drive med «oss og dem»-holdning og ha et A- og B-lag?

Mitt inntrykk av den såkalte Sandnes-identiteten er at det er en «ikke-identitet» – altså at gauken er alt det siddisen ikke er. Da blir det jo lett å nøre opp under egen identitet ved å beskrive siddisen som arrogant og andre negative karakteristikker. Problemet er bare at her generaliseres ei stor og særdeles mangfoldig befolkningsgruppe. Like mangfoldig som befolkninga i Sandnes, der det altså ikke kan defineres en egen identitet blant 75 000 unike individ. Da blir det feil å sette en felles merkelapp på 130 000 unike innbyggere.

Ja, og forresten – når disse patriotiske gaukene snakker ilt om siddisene, tar jeg meg faktisk nær av det fordi det er søstera mi dere omtaler på en kjip måte. Det er vennene mine som blir tilskrevet disse negative karakteristikkene. Det er min gode kompis som flytta hit fra Førde dere grer under samme kam som 130 000 andre.

 

Er dette Sandnes-identiteten? I så fall vil jeg ikke assosieres med den, for det er en identitet som er bygd opp rundt å snakke ned naboene og vennene dine. Jeg er glad i både naboer og venner, rett og slett fordi jeg er glad i andre mennesker – og jeg ser mennesker som står foran meg. Jeg bryr meg ikke om hvorvidt det er gauk, siddis, trost eller stær.

Jeg er like glad i området jeg bor i som alle andre og jeg har like mye rett til å kalle meg Sandnes-gauk som alle andre som bor innenfor den usynlige geografiske inndelinga av forvaltningsnivået Sandnes kommune. Det samme gjelder alle innflytterne til kommunen. Ingen kan ta fra oss retten til å føle oss og kalle oss for gauker.

Identitet er viktig – for all del! Identitet er så viktig at jeg har brukt hele mitt liv så langt på å forme den. Faktisk er den fremdeles i konstant endring, simpelthen fordi jeg stadig møter nye, fantastiske mennesker som har så enormt mye fint å bidra med i denne underlige tilstanden kalt livet mitt. Det gjør at jeg liker å bo der jeg gjør. Jeg vil at alle disse flotte menneskene skal ha det fint rundt seg og at kommunens tjenester holder en kvalitet de alle fortjener.

 

«Home is where your heart is» sies det. Hjertet er jo med deg hvor enn du går. For meg betyr det at jeg er hjemme overalt, og at jeg derfor alltid ønsker å ha det fint og trivelig rundt meg. Akkurat nå har hjertet bostedsadresse i Sandnes og kommer nok til å ha det ei stund. Derfor har jeg – for første gang i livet – ordentlig engasjert meg ordentlig i lokalpolitikken, nettopp fordi jeg ønsker å være med på å gjøre stedet jeg bor på til det beste sted man kan tenke seg.

Da synes jeg i så måte at nye Ruten blir et landemerke som alle brukere av Sandnes sentrum kan være stolte av. Det er ganske så stilig at Sandnes sentrum skal få en signatur som kan ses fra lufta! Dét burde være med på å bygge opp under noe samlende for alle gauker: Vi har landets kuleste landemerke mitt i vårt sentrum og du kan se det under innflyginga til flyplassen! (som ligger innenfor grensene til et annet forvaltningsledd)

Kan vi i stedet for å snakke om identitet basert på forvaltningsnivå snakke om en regional identitet? Den som går ut på at vi framsnakker naboene og vennene våre. Den som går ut på at vi, sammen med naboene og vennene våre, skaper noe stort og fint. Den som går ut på vi står sammen med våre naboer og venner når vi får felles utfordringer og trenger hjelp. For hvem skal ellers hjelpe oss når vi alle får de samme store utfordringene om ikke vennene våre – dem som står oss nærmest, forstår oss best og er i samme situasjon – kan hjelpe oss?

 

La oss stå sammen. Sammen for framtida. Sammen for løsningene!

Ja, og forresten – i kveld får jeg besøk av en venn som har bodd hele sitt liv i Stavanger og en som vokste opp i Randaberg, studerte i Trondheim og siden stort sett har bodd på Østlandet. De kommer til Sandnes fordi her bor det et menneske de setter pris på. De kommer fordi de opplever å møtes med ei inkluderende, romslig og raus holdning.

 

Det er ikke siddiser og randaburgere som møtes. Det er mennesker. Mennesker som ikke ser de usynlige strekene som deler vår region opp på en kunstig måte.

 

 

 

Handlekurv