Klarest ser jeg med lukkede øyne

For da ser jeg lyset

Det tindrende indre lyset

Så sterkt, så vakkert

 

Med lukkede øyne ser jeg meg selv

Lyset og dets kraft

Som forsøker å leve her inne

Bak legemets vegger

 

Når øynene åpnes, slippes verden inn

Likevel så alene

Så mange andre åpne øyne

Som ikke søker, bare ser

 

Med åpne øyne må legemet snakke

Lysets kraft

Som behøver å uttrykkes

Tvingende nødvendig – livets største kunst!