Med uforminsket kraft

Fosser livets flod fram

Mot sitt møte

Med evighetens stille hav

 

På en ensom liten flåte

Hjelpeløst drivende rundt

I den frådende elva

Kjemper en skremt, liten sjel

 

Så ensom, så redd

Blant alle de utallige andre

På vei ned samme flod

Til samme sted

 

Gjennom frådende stryk

Ingen sikring; ingen livbøye

Svevende eller stupende

Ned spektakulære vannfall

 

Men turen, den tar knekken på deg

Før reisen har nådd sin endestasjon

Reisen, som ingen ennå har overlevd

Turen, som tar et helt liv

 

Om bare i et øyeblikks forglemmelse;

Den minste distraksjon

Om ens grep om situasjonen brått forsvinner

Kommer møtet med det mørke hav brutalt tidlig

 

I den strie strøm

Er utfordringene mange

Og livets kalde vann

Kan ofte dra deg under

 

Alene på min lille flåte

Er jeg nå redd at strømmen er for stri

Til at min skjøre lille farkost

Vil takle den frådende flod

 

Det syder og koker

På alle bauger og kanter

Og stormen som blåser opp

Varsler om mørkere tider

Handlekurv