Rex: Hvem pynter du deg for, sånn egentlig?
Mowgli: Meg selv. Nei… Illusjonen om meg meg selv. Jeg pynter den. Og jeg pynter meg for den. Jeg er jo illusjonen om meg selv.
Rex: Er du en illusjon? Da må jo jeg innbille meg deg, da.
Mowgli: Rex, da. Illusjonen om meg. Våre egne illusjoner om oss selv. Våre egne vrangforestillinger…
Rex: Om hva…
Mowgli: La meg fullføre.
Rex: Jah…
Mowgli: Altså vårt egen misforståtte idé om at vi er og gror fast i en satt, statisk størrelse. Ei forenkling. For å slippe å ta borti, for å unngå, smerten.
Rex: Smerten ved at vi er evig…
Mowgli: …nettopp!
Rex: …ukomplette og feilbarlige.
Mowgli: Livsløgnen.
Rex: Vårt opium?
Mowgli: Ja, som religion.
Rex: Nettopp. Det tjener jo samme hensikt, nemlig å male et bilde av arvesynd, utilstrekkelighet, synd, skam, skyld…
Mowgli: Ja, og resten av driten i negativitetens ordbok.
Rex: Nettopp…
Mowgli: Så jeg pynter meg for å – i et øyeblikks naivitet og selvbedrag – glemme. At jeg er så ubeskrivelig utilstrekkelig…
Rex: Jeg er uenig!
Mowgli: …for ingen andre enn meg selv.
Rex: Å…
Mowgli: Vi er jo alle så fordømt alene, ja, ensomme, til syvende og sist. Vi vet det. Og vi ønsker bare å glemme det.
Rex: Visst pokker! Vi er jo alene!
Mowgli: Og ensomme.
Rex: Ja, faktisk. Forbanna ensomme.
Mowgli: Mangler livsmestring, alle som én. Rart at vi alle ikke rømmer inn i rusmidlenes verden, hele jævla gjengen!
Rex: Vi gjør vel dét.
Mowgli: Hva mener du?
Rex: Nei, liksom… Enhver form for mestring gir jo en relativt kraftig rus. Det er jo dét kicket vi ønsker. Det er dét kicket vi ønsker å reprodusere. Chasing dragons. Some dragon. Til mer vi får brukt oss selv og våre styrker, til sterkere er lykkerusen. Eller… Mestringsfølelsen.
Mowgli: Du, din luring!
Rex: Hva?
Mowgli: Det er jo helt riktig! Vi pynter oss for å søke mestring? Eller bekreftelse?
Rex: Ja.
Mowgli: Hva mener du – ja?
Rex: Ja takk, begge deler.
Mowgli: Hm. Jo… Ja. Vi søker vel bare dét, da.
Rex: Hva?
Mowgli: Bekreftelse.
Rex: Kjærlighet, da?
Mowgli: Er ikke bekreftelse én av kjærlighetens bærebjelker? Litt av essensen, i grunnen.
Rex: Hm. Slik har jeg ikke tenkt på det før.
Mowgli: Sannelig på tide.
Rex: Respekt, da?
Mowgli: Vagt, svevende og tomt begrep som altfor mange altfor lett strør rundt seg.
Rex: Wah! Mind blown! Og guilty as charge.
Mowgli: Å, bare vent, du. Det du egentlig mener er vel aksept? For hva ønsker du respekt for?
Rex: At jeg…
Mowgli: …er den du er.
Rex: Ja? Respekt.
Mowgli: Aksept, ja. Aksept for at du er den du er, slik du velger å være det.
Rex: Da trenger man jo forståelse fra andre også? Man kan vel ikke akseptere uten å forstå?
Mowgli: Se der, ja. Meget bra!
Rex: Så da står de der, da… Tro… Haha. Nei, fuck it. Aksept, bekreftelse og forståelse…
Mowgli: …som sammen blir kjærlighet. Når alle er til stede. Samtidig.
Rex: Vakkert.
Mowgli: Kjærligheten er vakker.
Rex: Og vi pynter oss alle for kjærlighet.
Mowgli: I alle betydninger av «pynte».
Rex: Mind blown!
Mowgli: Told ya…