Rex: Nå må du utdype, mann!

Mowgli: Først avklare. Ord som dreier seg om kjærlighet slutter med «fil», mens det som dreier seg om hvem man foretrekker å ha sex med slutter på «seksuell».

Rex: Helt greit og helt fair. «Fil» kommer jo av det greske «filia», som betyr «kjærlighet til / for» og «(som) elsker».

Mowgli: Ja, og der er vi neste ferdige!

Rex: Nuvel. Jeg kjenner at jeg ikke er helt i mål.

Mowgli: Hva lurer du på, da? Kjærlighet har vi jo snakka litt om før, og konkluderte da med at kjærlighet er så mye mer enn det seksuelle, og at de to i svært liten grad overlapper hverandre. Altså er de ikke det samme. Nærmest to ulike dimensjoner.

Rex: Vel, kanskje for en del, men ikke for alle.

Mowgli: For all del. Det er jo umulig å finne allmenngyldige svar.

Rex: Sant, så sant.

Rex: Det jeg fremdeles lurer på, er hvordan du kan være med på religiøses skille mellom kjærlighet og det seksuelle.

Mowgli: Hører du ikke selv hvor åpenbart dette er? Er du ikke enig i det fordi det er religiøse som sier det? Det er jo ikke et annet skille bare fordi det sies av religiøse. Det er like gyldig som når vi sier det samme.

Rex: Men de døm…

Mowgli: Ja, de dømmer. Og der blir det ikke lenger det samme. Skill også dine tanker om handlinger fra det å dømme mennesker for dem. Vær rasjonell nå!

Rex: OK… Altså – slik vi tidligere har kunne enes om: kjærlighet dreier seg om aksept, bekreftelse og forståelse. Dette er jo kjønnløst, og dermed fullt forenlig med nestekjærlighet og universell kjærlighet. Elsk deg selv, og elsk alt og alle som finnes like mye.

Mowgli: Stemmer.

Rex: Ja, og det seksuelle er en atskilt dimensjon. Dette er noe man kjenner på selv og derfor også må definere selv. Hvis man kjenner at man har seksuelle avgrensninger, skal man få lov til å ha det – og det er greit. For eksempel heteroffff…seksuell! Det er ei seksuell orientering som er likestilt med homoseksualitet.

Mowgli: De eneste prinsippene som må ivaretas er at det må være frivillig for alle involverte og at ingen av dem tar skade av det.

Rex: Ja, og derfor setter vi grensa ved pedoseksualitet, nekroseksualitet og sex med dyr.

Mowgli: Riktig!

Rex: Slik sett fordømmer jo alle – kollektivt – noe, men av høyst rasjonelle, åpenbare og medmenneskelige årsaker.

Mowgli: Gjennomliberal holdning, Rex!

Rex: Ja, tydeligvis.

Mowgli: Jeg er faktisk såpass liberal at jeg også vil forsvare deler av den religiøse fordømmelsen av ikke-heteroseksualitet.

Rex: Hva?! Nei, nå…

Mowgli: Men hør, da!

Rex: Hmmm… ja, OK…

Mowgli: Altså – de erkjenner et skille mellom kjærlighet og sex.

Rex: Ja. Logisk. Og riktig, slik jeg ser det.

Mowgli: Ja, og de – (de fleste) religionene altså – ble jo til i ei tid der begrepet og størrelsen nasjonal ikke fantes.

Rex: Ja, og…?

Mowgli: På samme måte som vi gjennom lover i dag trekker opp noen avgrensninger for utøvelse av seksualitet, gjør jo også religioner det. Religioner kan derfor ses på som forsøk på å danne et lovverk og trekke opp noen mer spesifikke lover i den tida de ble til. Lover som skulle gjelde for større grupper av mennesker – på samfunnsnivå. For utøvelse ikke-heterosex eksisterte jo også den gang.

Rex: Det begynner å demre nå, ja.

Mowgli: Nettopp. Det var, og er, altså bare en grenseoppgang som sier «bli gjerne glad i noen av samme kjønn, bare ikke pul dem». Akkurat som vi har noen ytre grenser, som vi nettopp definerte for hva vi to mener ikke er greit. En slags minste fellesnevner. Se derfor gjerne på religioners avgrensning mer som et slags politisk «statement» enn en absolutt lov, selv om det dessverre altfor ofte blir ansett som nettopp det siste.

Rex: Huff, ja. Det var uansett et utrolig interessant perspektiv, for i politikken ønsker man å skyve samfunnet i ei bestemt retning og trekke noen tydelige(re) grenseoppganger mellom allerede kjente og eksisterende størrelser, for eksempel seksualitet og manifestering av kjærlighet. Det er jo ikke slik at det var fritt for verken homofili eller homoseksualitet «back in the days» heller.

Mowgli: Nettopp. Så det er en definisjon av ønska handlinger, og dermed ei fordømming av handlingene – ikke av personen.

Rex: Vel, noen fordømmer også mennesket – for å være annerledes; for ikke å passe inn. Noen religiøse, altså.

Mowgli: Jada.

Mowgli: La meg derfor forsøke meg på følgende oppsummering:

Én. Kjærlighet og sex er to ulike og, i utgangspunktet, særs lite overlappende størrelser. Derfor bør de absolutt holdes separat. Kjærlighet er kjønnløst, mens seksualitet i aller høyeste grad dreier seg om kjønn.

To. Det er OK å si hva man foretrekker og ikke foretrekker, bare man respekterer at andre tenker annerledes.

Tre. Det er ikke – absolutt ikke – greit å dømme et menneske i seg selv for handlinger du ikke liker at de gjør. Andre har sine preferanser – du har dine. Ingen er «annenrangs mennesker» og må straffes fordi de utøver ei seksuell orientering, så lenge utøvelsen er frivillig og ikke til skade for de involverte – ei heller for deg.

Rex: Den er jeg med på. Følgelig kan man derfor definere seg som homofil heteroseksuell, og fordømme handlinga «sex med likekjønna», samtidig som ens bestevenn kan være bifil homoseksuell og vise og uttrykke kjærlighet til vedkommende. Man dømmer handlinga – ikke mennesket. Sagt på en annen måte: «Det er greit at du puler folk av samme kjønn – jeg gjør det ikke, fordi religionen min sier at det ikke er greit. Jeg digger deg likevel fordi du er den du er.»

Mowgli: Riktig!

Rex: Vel, da tror jeg vi kan si oss enige i at det må skilles mellom «fili» og seksuell orientering. Det siste dreier seg jo om preferanser. Og så er det greit å si hva man synes er greit og ikke. Bare man ikke dømmer mennesket!

Mowgli: Visst! Og dine ord om at religiøse er så sexfikserte stemmer, fordi det er utøvelsen av homofili – homoseksualiteten – som er det de dømmer. Altså handlinga i seg selv. Det vi begge åpenbart synes er feil, er at debatten om utøvelse av homoseksualitet til stadighet koker ned til at de som utøver det må dømmes og straffes.

Rex: Min moral i denne historien blir derfor «elsk og pul hvem du vil – så lenge det er frivillig og ikke til skade for dem som er involvert».

Mowgli: Fin, liberal holdning, Rex!

Rex: Ja, for det meste er innafor. Vi definerer og lever jo stadig etter lover som sier hva vi som samfunn synes er greit og ikke. Sekulære lover, som dømmer handlinga og ikke personen i seg selv.

Mowgli: Det som ligger utenfor lovens jurisdiksjon får man dømme seg selv for.

Rex: Ja, så guder og religioners fordømmelse kan man ha for seg selv.

Mowgli: Javisst. Så elsk alle som deg selv, og pul med frivillighet uten at noen tar skade av det!