Eg e alltid i 100
Men klare bare 90
Mens du, min nemesis, seie 101
Der alle andre seie det e nok med 80
I dette spenningsfeltet leves livet;
Mellom det eg tror eg vett,
Det eg innbille meg e sant,
Det andre seie de erfare og
Det eg føle eg makte
For lengst har eg innsett at
Sannheten komme med slingringsmonn
Eg og du og alle
Leve derfor i usikkerhet og –
Fravær av bekreftelse
Så vett så inderlig godt at ingenting e sant
At ingenting e absolutt
Utenom det eina:
At ingen så langt har overlevd livet
–
Det kan umulig gå godt