Eg e alltid i 100

Men klare bare 90

Mens du, min nemesis, seie 101

Der alle andre seie det e nok med 80

I dette spenningsfeltet leves livet;

Mellom det eg tror eg vett,

Det eg innbille meg e sant,

Det andre seie de erfare og

Det eg føle eg makte

 

For lengst har eg innsett at

Sannheten komme med slingringsmonn

Eg og du og alle

Leve derfor i usikkerhet og –

Fravær av bekreftelse

 

Så vett så inderlig godt at ingenting e sant

At ingenting e absolutt

Utenom det eina:

At ingen så langt har overlevd livet

 

 

Det kan umulig gå godt