Passivitet er noe som brer om seg stadig mer i befolkninga, enten det er sanselig, åndelig, intellektuelt eller relasjonelt. Dette gjør oss ukritiske og på sikt dogmatiske, fordi vi blir ute av stand til å være åpne for andres perspektiv enn vårt eget, fordi vi lettere for å avvise andres tanker grunnet manglende kunnskap og fordi vi får stadig større frykt for det som er annerledes og utenfor vår egen komfortsone siden vi ikke tør å utfordre egne grenser.

Ukritiske blir vi først, fordi vi utsettes for så mange stimuli og må ta så mange hensyn at vi velger minste motstands vei – nemlig å bruke sansene minst mulig, utfordre oss selv og andre minst mulig og tenke minst mulig kritisk. Alle disse tre nevnte prosessene krever noe av oss. Det krever at vi tar ansvar. Siden ansvar er ei personlig greie, kan ikke andre gjøre det for deg. Likevel skjer det at vi lar reklame og media ta stadig flere av valgene våre.

Musikk er et treffende eksempel. Til tross for at variasjonsbredden i musikalske uttrykksformer er større enn noensinne, styrkes samtidig populærkulturens konformitet. Det er nemlig den som omtales i media, det er den vi ser reklame for. Da skapes et ønske – ikke et behov – hos den enkelte; et ønske om å være med på det alle andre er med på. Ønsket om å ta del i noe man ikke trenger å bruke særlig energi på å tenke for å være en del av. Slik oppstår et slags ”massehysteri” av typen Justin Bieber, Markus og Martinus, Beyoncé, Iron Maiden, Metallica, The Beatles etc.

Kultur blir generelt sett mer konform, selv om alle kunstformer stadig får større variasjonsbredde i uttrykksformene. Dette skjer fordi markedet stadig mer får styre. Det er de som skal tjene penger på deg som får diktere hva som angivelig er ”bra” kunst. Folk får et inntrykk av at noe er bra fordi det skrives mye om og fordi enormt mange har en felles referanse til det. Dette er ikke nødvendigvis kvalitet – dog er det definitivt kvantitet.

Medias gjentatte omtale av det konforme gjør oss altså mer ukritiske til kvantitativ kultur, fordi det blir en form for massesuggesjon – indoktrinering av den konforme masse. Selvsagt styrer pengemakta, fordi det er langt lettere å styre en stor ukritisk, konform konsument-masse til å kjøpe de produkt en selger enn å lede én kritisk kjøper til det samme.

Mat og drikke lider av samme fenomenet. Markedskreftene styrer over det du spiser og drikker. Kinesiske restauranter og kebabsjapper er et prakteksempel. De fleste av dem serverer for det meste den samme maten. De bruker nøyaktig samme råvarer og sauser, og du kan selv kjøpe alt dette til en billig penge i en dagligvareforretning. Det som gjør at de klarer å få økonomien til å gå rundt er at det oppstår et positivt rykte om dem og at konsumenten er villig til å betale for at noen andre lager maten for en, når en selv enkelt kunne lagd den og fått større mengde for samme pris. Det siste er et resultat av at ”den jevne hop” har blitt passiv og lat, mens dette med ryktet er selve trikset for å skape ei stor nok konform gruppe som mener at maten som serveres er ”fantastisk god”, når sannheten er at den er høyst ordinær.

Grandiosa, kebab (norsk variant) og ”Kina-mat” gir ingen noen høy-kvalitativ smaksopplevelse. Det du betaler for er altså at noen lager maten for deg, og det du liker med opplevelsen er at du får servert maten nokså raskt etter bestilling og at den metter deg raskt. Vanligvis forsvinner dessverre metthetsfølelsen like raskt.

Mekanikken er den samme her som det er innen kultur, nemlig at man må skape ei så stor konform og ukritisk gruppe som mulig gjennom markedsføring (media, reklame, ryktebørsen) at man får folk til å tro at man har tidenes mest fantastiske vare – når sannheten innen konsum-markedet ofte er at man kjøper ”keiserens nye klær”.

Dogmatiske holdninger oppstår i kjølvannet av at man er ukritisk. Når man er overbevist om at man har funnet løsninga, øker gapet mellom det man har og det man kan få. Man blir så hellig overbevist om at det man kan få kan være ekkelt, truende, skadelig og direkte farlig. Dette kalles ofte kunnskapsløshet og manglende innsikt, og mest av alt frykt og fordommer. På denne måten utvikles fordommer mot det som er annerledes, og man blir skråsikker på sin sak om at det man allerede har er det eneste riktig og det aller beste. Konsekvensen blir naturlig nok at alt som er annerledes er dårlig og feil – uten noen form for nyansering eller gradering. Gresset er ikke lenger potensielt grønnere på andre sida, fordi man – uten å ha sjekka på andre sida – har konkludert med at det er ugress på andre sida.

Spørsmålene blir da: Hvem har bestemt dette og fått deg til å tro at det er slik? Hvorfor tillater du at dette skjer? Hvordan kan du vite at de har rett?

Villfarelsens kunst er altså at noen benytter muligheten til å lure deg til å tro at deres enkle løsning – deres ”quick fix” – er den beste og eneste riktige løsninga, slik at du kan bli en blindt lojal konsument av deres løsning fordi du – i kraft av å være blindt lojal – avskriver at det kan finnes andre alternative løsninger som duger minst like bra og ofte bedre.

Nyanserikdom er derfor viktig. Å være nyansert er det motsatte av å være ukritisk, mens åpenhet er det motsatte av å være dogmatisk. Det fine er at veien til å bli mer åpen går gjennom å være nyansert. Så i stedet for å spise, bør du smake. I stedet for å høre, bør du lytte. I stedet for å se, bør du studere. I stedet for å legge merke til, bør du føle. I stedet for å være, bør du lukte. I stedet for å konsumere, bør du bruke sansene dine. I stedet for å være passiv, bør du kjenne etter, tenke og være kritisk.

En hel verden av vidunderlige og sterke, vidunderlig sterke og sterkt vidunderlige opplevelser venter på deg, enten det er en dypere relasjon med et annet menneske, en utsøkt matrett, noe fabelaktig godt å drikke, en bredere innsikt i noe du brått forstår eller en dypere erkjennelse av noe filosofisk og åndelig.

Utforsk mulighetene som ligger i sansene dine. Bruk det du har fått utlevert fra naturen!

Finn ut og definér selv hva du liker og foretrekker. Prøv ut nye matretter og ny drikke, vær nysgjerrig på dine medmennesker, søk å finne forklaringer og sammenhenger, opplev ro og trygghet i deg selv ved at du finner ut hva som er din måte å meditere på.

Jeg lover deg – du kommer til å finne gull og grønne skoger og mer til!

Handlekurv