Jeg er en løgn som venter på å gjennomskues

Bak et skjørt og tynt skall som venter på å knuses

Slik at jeg omsider kan gispe etter frisk luft

Puste og bli fri

 

Som et frø som venter på livet

Gjennom en lang vinter

Og endelig kan strekke seg mot lyset

Begeistra og ivrig

 

Et bregnefrø som vil bli ei bjørk

Stor, stolt og rank

Et bregnefrø som blir ei nesle

Sviende og skremmende

 

Jeg er et terrassevindu i en by

Skittent og skjoldete

Venter på å bli rensa

Og bli sett rett gjennom

 

Se inn på tomheten

Som ingen vil oppleve

Som alle har flykta fra

Tapte muligheter

 

Jeg vil du skal se meg

I motbakken der jeg står

Hjelpeløs og alene

På en vei som er for bratt

 

For ei kraftløs sjel

For et motløst hjerte

En ensom grå, plett

På et uendelig, hvitt lerret

 

Drukna i ensomhet

Knust av selvforakt

Resignert

Ferdig. Farvel