«Alt var så mye bedre før i tida». Ei grov feilslutning, vil jeg påstå. Like mye som det er ei feilslutning å si at alt er bedre nå.

Ting var verken bedre eller verre før, og ting er verken bedre eller verre i dag. Sannheten heller nok mer mot at det er annerledes i dag. Vi vet jo at verden i konstant endring. De som vokste opp «før» skapte sin trygghet i en ganske annerledes verden enn det de som vokser opp i dag gjør.

Endringer er også noe av det mest naturlige som finnes, enten de er bevisste eller ubevisste. Derfor er det også viktig at både foreldre og deres har evnen til endringsmestring. Det er nå en gang slik at vi ikke kan holde verden slik den er akkurat nå, selv om det hadde vært aldri så praktisk og greit og forutsigbart.

Når man skal skape løsninger og endringsmestring, er det viktig å vite hva som har fungert før – har det fungert én gang, kan det fungere igjen (om det raffineres og tilpasses nåtida litt). Samtidig må en forstå si samtid for slik å vite hva slags løsninger som trengs og forstå hva som vil fungere i dag.

Nå må vi gæmliser (ja, jeg er også blant dem tross min unge alder) snart slutte å sutre og bære oss, og holde kjeft med jamringa om at alt var bedre før. Det vet vi at er feil. Kan vi ikke bare innrømme at vi er litt usikre på en verden som har gått litt vel raskt fram i forhold til hva tilfellet var da vi vokste opp?