«Kjapp» vs «sakte».

Disse begrepene omhandler vår evne til og teknikk for hvordan vi finner de mest hensiktsmessige løsningene. De dreier seg også om hva – hvilket grunnlag – vi nyttiggjør oss når vi fatter beslutningene som motiverer våre handlinger for å gjennomføre disse løsningene. «Den kjappe» – å være smart – baserer seg først og fremst på kunnskap. Å være smart henger derfor sammen med en rask oppfattelse og forståelse, og en rask analyse av (kognitive? og) praktiske verktøy som assosieres med den type situasjon man er i; med å løse slik situasjoner. Ikke alltid de beste løsningene i det lange løp, men de er gode og treffende der og da. «Den sakte» – å fatte kloke beslutninger – er rotfesta i erfaringer man har gjort seg og som ligner mest på situasjonen man er i. Altså en mer saktevirkende måte å analysere, lese og forstå situasjonen på. Perspektivet i de kloke løsningene er mer langsiktige enn de smart, og er ofte (men ikke alltid) knytta til alder.

Smarte løsninger gjør at man kommer raskt og «først» / «best» ut av situasjonen, mens kloke løsninger gjør at man kommer endra, mer innsiktsfull og styrka ut av situasjonen. I tillegg har man trolig valgt ei løsning som ikke bare er til ens eget beste, men også er gunstig for andre, uavhengig av om de er i situasjonen med deg eller ei.