Til deg, min kjæreste venn

Min venn fra framtida

Fra evigheten

Du tar den kalde, metalliske smaken ut av min munn

Ikke lenger smaker jeg på avgrunnen

 

Ikke lenger drikker jeg av dens sugerør

For i ditt nærvær

I din stemmes varme hånd og lune favn

Er ingen avgrunn

Her er bare harmoni; her er bare ro

Alt i balanse

Med seg selv

Med deg; med oss

 

Du, min evige venn, min kjæreste venn

Jeg slipper aldri gaven du gav

Lyd av alt

Av kosmos

Så kraftfull selv på sitt svakeste og mest sårbare

Alltid relevant

For alle