De beste dager

Inneholder alltid en dose

Deg

 


 

Det var bare én ting:

Du gjør deg bedre

Som elv enn som hav

 


 

Skulle ønske jeg var

Nytrakta kaffe

For da var jeg hos deg

Så jeg kunne varme deg

Kvikke deg opp

Glede deg

For hvorfor skulle du ellers

Ville ha meg der,

Mørk som jeg er?

 


 

Av og til

Er munnen ordenes demning:

De vil ut, av full kraft

Men hoper seg opp

Kommer ingen vei

Hva er vel verst?

Skulle heller

Demningen briste

Uten av det finnes noe

Som slippes fri?

 


Jeg skulle så gjerne

Visst om noe større

Enn meg selv

Spesielt på dager

Som denne

Når jeg aller helst ikke

Skulle visst om meg selv

 


 

Hvordan kan man

Kjenne noen

Uten fysisk nærhet?

 


 

Hvordan skulle det gå

Om vi én dag

Måtte klare oss uten

Å si «ja» og «bra»?

Så –

Hvordan går det med deg?

Har du det fint?

 


 

Hvorfor vinner det mot meg?

Det du har i hånda

Når det eneste felles språket vi har

Er øyekontakt

Hvorfor ser du bort når jeg prøver å vekke deg, påkalle deg?

Når du tror at det jeg vil ha

Er en – i beste fall – halvhjerta kopi

Av mitt kallesignal

Hvordan kan du la

Ditt umettelig behov

For en rask dopaminfiks

Vinne over meg,

Som du selv har skapt?

Vinne over meg,

Som er di personlige, spill levende

Dopaminpumpe?

 

Hadde du bare visst

Ja, hadde vu bare visst –

På forhånd –

Hva hadde du vel gjort?

Latt være eller gjentatt feilene du gjør?

 

Hadde jeg visst

Hadde jeg kunnet

Da hadde jeg…

 


 

Om jeg kunne

Kunne velge

Velge en superkraft

 

Først fly bort

Til stillhet

Til frihet

 

Om ikke, så dernest

Viljestyrt kamuflasje

Så jeg kunne, når jeg behøvde,

Gå i ett med veggen(e)

Så jeg kunne

Få fred

Få fri

 

Om ei heller dette

Så skulle jeg kunnet

Teleportere

Til stillhet

Til frihet

Til fred

Til fri

Fra meg selv

Fra forventninger

Fra fallgruver

Fra frykt

 

Til trivsel –

 

Til lykke

 

 

Handlekurv