De beste dager
Inneholder alltid en dose
Deg
Det var bare én ting:
Du gjør deg bedre
Som elv enn som hav
Skulle ønske jeg var
Nytrakta kaffe
For da var jeg hos deg
Så jeg kunne varme deg
Kvikke deg opp
Glede deg
For hvorfor skulle du ellers
Ville ha meg der,
Mørk som jeg er?
Av og til
Er munnen ordenes demning:
De vil ut, av full kraft
Men hoper seg opp
Kommer ingen vei
Hva er vel verst?
Skulle heller
Demningen briste
Uten av det finnes noe
Som slippes fri?
Jeg skulle så gjerne
Visst om noe større
Enn meg selv
Spesielt på dager
Som denne
Når jeg aller helst ikke
Skulle visst om meg selv
Hvordan kan man
Kjenne noen
Uten fysisk nærhet?
Hvordan skulle det gå
Om vi én dag
Måtte klare oss uten
Å si «ja» og «bra»?
–
Så –
Hvordan går det med deg?
Har du det fint?
Hvorfor vinner det mot meg?
Det du har i hånda
Når det eneste felles språket vi har
Er øyekontakt
Hvorfor ser du bort når jeg prøver å vekke deg, påkalle deg?
Når du tror at det jeg vil ha
Er en – i beste fall – halvhjerta kopi
Av mitt kallesignal
Hvordan kan du la
Ditt umettelig behov
For en rask dopaminfiks
Vinne over meg,
Som du selv har skapt?
Vinne over meg,
Som er di personlige, spill levende
Dopaminpumpe?
Hadde du bare visst
–
Ja, hadde vu bare visst –
På forhånd –
Hva hadde du vel gjort?
Latt være eller gjentatt feilene du gjør?
Hadde jeg visst
Hadde jeg kunnet
Da hadde jeg…
Om jeg kunne
Kunne velge
Velge en superkraft
Først fly bort
Til stillhet
Til frihet
Om ikke, så dernest
Viljestyrt kamuflasje
Så jeg kunne, når jeg behøvde,
Gå i ett med veggen(e)
Så jeg kunne
Få fred
Få fri
Om ei heller dette
Så skulle jeg kunnet
Teleportere
Til stillhet
Til frihet
Til fred
Til fri
Fra meg selv
Fra forventninger
Fra fallgruver
Fra frykt
Til trivsel –
Til lykke