Jeg bruker visst for mye tid på musikk og politikk, mener noen. Vel har jeg lite tid til overs til å være med på diverse hendelser og arrangement utenfor det musikk- og politikkrelaterte, men å be meg slutte med det som gjør meg lykkeligst av alt, synes jeg er respektløst. Bare fordi det ikke passer inn i ditt liv og måten du lever det på, betyr ikke det at jeg forvalter tida mi feil og at jeg må prioritere bedre. Jeg forvalter tida mi helt riktig og kunne knapt prioritert bedre enn jeg gjør.
Hvorfor? Fordi jeg ønsker å gjøre ting jeg liker og mestrer. Musikk gir meg mer glede, inspirasjon og overskudd enn noe annet. Mitt engasjement i politikken gir meg nesten like mye. Jeg har vært interessert i og likt politikken siden jeg var tidlig i tenårene, mens jeg har spilt piano siden 1986.
Hva er det som gjør at du tror du er kvalifisert til å bestemme hva som er riktig prioritering av tida mi? Bare fordi jeg velger å bruke tida mi annerledes enn du velger å bruke tida di, betyr ikke det at jeg velger feil. Jeg velger simpelthen bare annerledes. Fordi det er tida mi. Jeg ber ikke deg slutte med treninga, strikkinga, synginga, matlaginga og hva enn det er som gjør at du føler mestring og glede og derfor gir deg overskudd.
Jeg blir beint fram provosert av å høre «du er jo enslig og kan gjøre hva du vil – du skulle visst hvordan det er å ha barn». Det er få ting jeg synes det er mer nedlatende og provoserende å høre enn akkurat dette, fordi det vitner om ei ekstremt arrogant holdning. For meg er dette å si at tida di er mer verdt enn mi. Har du noen forståelse for hvordan yrket mitt fungerer? Har du forståelse for at jeg sitter i tillitsverv? Har du forståelse for forpliktelser jeg har?
Ja, og når det gjelder barn… du har kanskje 2 eller 3 barn. Jeg har minst 25 barn. Hver dag. Ansvar for minst 25 barn. Så jo, jeg vet hvordan det er med ansvar for barn / unge – det er et ansvar jeg behandler med den største respekt og ydmykhet. Det er et ekstremt stort ansvar å ha.
Hvis jeg sier nei til å være med på noe, er det altså ikke fordi jeg ikke vil. Det er ikke noe personlig. Det er bare fordi jeg ikke har tid akkurat på det aktuelle tidspunktet.
Bare vær så snill at du fortsetter å spørre meg om å være med på ting, fordi jeg har enormt lyst til å være med. Jeg setter andres selskap veldig høyt, og er avhengig av sosial omgang for ikke å visne hen og råtne på rot.