Som silhuetten

Av to myke, grønne hauger

Mot en blå himmel

Eller

To avbrutte, rette linjer

Som en brutt horisont

Der ei skjult sol

Tindrer så sterkt midt mellom dem

 

Linjene vokter

Verdens vakreste edelsteiner

Skinnende smaragder

I sterke, flotte farger

Fra et uendelig, nydelig dyp

Der man drukner frivillig

Blir slukt med et smil

For så å returnere til overflata

Atter pustende

I livets sanne lykke

 

Som fosser farer ned ei fjellside

Glir to fantastiske furer

Som parenteser

Over to myke knauser

For perfekt å ramme inn

Den flotteste snøhvite vegg et øye kan se

Veggen som viser, som er

Sann glede

Glede som stråler fra den som åpner veggen

 

Glede som skapes hos, skapes i

Alle veggen vises for

Ut fra bak den åpne veggen

Kan man høre de vidunderligste lyder